Adventsgledekalender 19

Jeg elsker adventstiden og alle lysene vi har i stue og kjøkken. 

Jeg elsker tradisjonen med de fire adventslysene: 

For lengsel, glede, håp og fred! 

Legenden om Julelyset 

Vanen med å plassere lys i vinduene i desember stammer antagelig opprinnelig fra før-kristen tid, som en del av vinter-solfesten. Denne legenden viser hvordan den kristne kirke forandret skikken til å representere lyset og freden i Kristus.

Det var en gang for lenge siden, en gammel skomaker og kona hans som bodde i Østerrike. Selv om de var veldig fattige delte de alltid det lille de hadde med andre. Hver aften satte de et lite lys i vinduet i den lille stua si, som et tegn på gjestfrihet for alle veifarende som måtte trenge ly for natten. 

Gjennom årene ble den lille landsbyen deres plaget av krig og hungersnød. Men som om en ukjent kraft vernet dem, led skomakeren og kona hans mindre enn de andre i landsbyen.

Så en julekveld samlet landsbyboerene seg for å diskutere de vanskelige forholdene de levde under. "Det er noe spesielt med skomakeren og kona hans", sa en. "De slipper alltid unna ulykkene våre. Hva er det de gjør annerledes enn oss andre ? "La oss sette lys i vinduene våre. Kanskje det er det som verner dem fra alt det vonde", sa en annen. 

Den natten var den tent lys i vinduet i alle hjem, og så - før solen sto opp, kom en budbringer med store nyheter til landsbyen ; Det var fred ! Da takket landsbyboerene Gud for å ha gitt dem fred, og sverget at de alltid skulle sette lys i vinduet på julaften.

Og denne nydelige skikken spredte seg ut over verden. Og hver julaften lyses verden opp av millioner av lys med sitt budskap om kjærlighet, glede og fred.

Fra Johannes, kapittel 1:

I begynnelsen var Ordet.

Ordet var hos Gud,

og Ordet var Gud.

Han var i begynnelsen hos Gud.

Alt er blitt til ved ham,

uten ham er ikke noe blitt til.

Det som ble til

i ham, var liv,

og livet var menneskenes lys.

Lyset skinner i mørket,

og mørket har ikke overvunnet det.

Det sanne lys,

som lyser for hvert menneske,

kom nå til verden.

Han var i verden,

og verden er blitt til ved ham,

men verden kjente ham ikke.

Han kom til sitt eget,

og hans egne tok ikke imot ham.

Men alle som tok imot ham,

dem ga han rett til å bli Guds barn,

de som tror på hans navn.

Og Ordet ble menneske

og tok bolig iblant oss,

og vi så hans herlighet,

en herlighet som den enbårne Sønn

har fra sin Far,

full av nåde og sannhet.