 |
| Bildet er hentet fra The Hindu |
De siste dagene har jeg lest Bokhandleren i Kabul av Åsne Seierstad. Dette var en veldig populær bok da den ble gitt ut i 2003. Det var ei bok mange snakket om da, og absolutt ei bok jeg hadde planer om å lese. Så derfor kjøpte jeg den, og siden har den blitt liggende ... Men etter at jeg utfordret leserne mine til å velge bok for meg, så ble jeg "tvunget" til å blåse støvet av den.
"En morgen sto han i butikken med et glass rykende te og så at Kabul ble vekket til live. Mens han la planer om hvordan han skulle fullføre drømmen sin, tenkte han på et sitat av yndlingspoeten Ferduzi. "For å lykkes må du noen ganger være en ulv, noen ganger et lam." Det var på tide å være ulv, tenkte Sultan."
Jeg likte boka veldig godt , men må si at jeg nok sitter igjen med svært blandede følelser. Ja, jeg likte godt å lese om familien Kahn, de lærte meg om mennesker som lever i en, for meg, svært ukjent kultur. jeg lærte mye om et land jeg kjenner lite til, om dets historie og poesi. etter å ha fått innblikk i persisk poesi, så kjenner jeg at det er noe mytt jeg vil lese. Jeg sitter her og tenker at jeg vil lære mer om Afghanistan. Ja til og med at jeg jeg gjerne vil reise dit (men det er gjerne ikke tiden for det nå ...) Jeg ble inspirert av å lære om landets mangfoldige historie, men ikke minst ble jeg inspirert av alle de spennende menneskene hjemme hos familien Khan! Mennesker som jeg ble glad i, som inspirerte meg, som provoserte meg!
Samtidig satt jeg med en følelse av at her var det mye som ikke var ment for at jeg skulle vite. Det var så mange personlige og intime detaljer. Slike ting du kan si til en god venn, og som du forventer at ikke blir fortalt videre. Spesielt kjente jeg det i magen om mye av det som ble skrevet om Khans første kone, Shakira. Jeg ser også i kveld når jeg googler litt på temaet, at Seierstad og Cappelen ble dømt til å betale erstatning til "Shakira" for krenkelse av privatlivets fred.
 |
| Bokhandleren i Kabul, Shah Muhammad Rais. Bildet er hentet her. |
Men alt i alt var det ei god bok, lettlest og godt skrevet. Mangfoldig, både i forhold til kultur og historie. Lærerik og engasjert. Minuset med boka er at de er skrevet med vestlige øyne, og jeg sitter igjen og lurer på om mye av det hovedpersonene tenkte som vanskelig var egne tanker, eller noe som var lagt på av en vestlig forfatter? For jeg følte nok mye på at "våre vestlige fordommer" mot islam var lagt på deres tanker. Kan hende de tenker som oss? Kan hende Seierstad "følte" det måtte være med? Jeg vet ikke. Men jeg kunne godt tenkt meg å lest samme bok skrevet av en muslim. Ikke fordi jeg skal påstå at den hadde vært mer riktig (eller mindre for den saks skyld!), men fordi det hadde vært interessant og sett forskjellene.
Om jeg vil anbefale boka? Tja ... Jeg vet ikke! Ja, fordi det er en god bok. Nei, fordi jeg faktisk synes den krenker privatlivets fred. Det får nesten være opp til deg :)
HAR DU LEST BOKA? HVA SYNES DU OM DEN?
