Bokomtale: Englemakersken

Englemakersken er åttende (og foreløpig?) siste bok om politietterforsker Patrik og hans litt i overkant nysgjerrige forfatterkone Erika. Camilla Läckberg har levert nok en suveren krimbok!

Englemakersken har, som flere av Läckbergs bøker, flere parallellhistorier. Jeg liker svært godt når kriminalromaner gir dypdykk i tidligere historier og klarer å knytte de sammen med hendelser i nåtiden. Hovedfortellingen i Englemakersken handler om ekteparet Ebba og Mårten Stark som har flyttet til øya Vabö like utenfor Fjällbacka. De har overtatt en gammel internatskole som de skal bygge om til konferansesenter. 

"De hadde tenkt å renovere seg ut av sorgen. Om det var en god plan, var ingen av dem sikre på, men det var det eneste de hadde. Alternativet var å legge seg ned, og sakte svinne hen."

En natt våkner de av at huset er i brann. Og når de senere river opp gulvet i spisestuen og oppdager blodflekker, begynne politiet å lure på om det kan være forbindelse til påsken 1974, da en familie forsvant sporløst. Alle utenom ettårige Ebba. Den samme Ebba som nå er tilbake for å restaurere internatet. Er det en forbindelse her?

Parallelt med disse to historiene, får vi høre historien til kvinnene Helga, Dagmar og Inez. Disse historiene spenner seg helt fra 1908 og helt frem til nåtiden. Om englemakersken som skapte sine helt spesielle engler. Om En ung kvinnes kamp for kjærligheten, eller tapet av den, som sådan. Om et sviktet barn som reiser seg, men til hva? Hvordan kunne disse historiene få så tragiske følger? Og kan tragedier gå i arv? Kan skyld gå i arv? 

"Du har aldri villet innrømme at det var din skyld." "Hva var min skyld?" En ubehagelig følelse kom krypende, men hun prøvde å riste den av seg.

Videre får vi også høre historiene om Leon, Josef, Percy, Sebastian og John. Fem gutter som gikk på skole sammen, men der livene har gått hver sin vei. Hva var det som skjedde som førte dem frfa hverandre? Og hvorfor må de møtes igjen nå?

Denne notisen stod i en avis i Stockholm i 1991, og Camilla Läckberg har utfra denne spunnet en historie om Göring, hans kone og denne msytiske levningen. Hvordan knyttes jødehat, andre verdenskrig sammen med alle de andre historiene i Englemakersken? Jeg tar av meg hatten og bøyer meg i støvet for Camilla Läckberg som har en usedvanlig god evne til å knytte tilsynelatende løse tråder.

Englemakersken er en krimbok spekket av historier og tragedier. Ved siden av kriminalhistorien, følger vi Erika og Patrik og Erikas søster Anna. Klarer Anna å reise seg etter livet med den mannevonde Lucas? Enda større, klarer hun å reise seg etter ulykken og tapet av barnet hun ventet på? Klarer hun å gjenvinne den nærheten hun hadde med Dan? Og hvordan vil Dan takle den personlige tragedien som kommer til å ramme ham? Erikas og Patriks forhold er igjen det mest vellykkede av dem alle. Som jeg har nevnt i tidligere omtaler, så synes jeg at personene i bøkene blir til tider litt vel karikerte, I denne boka synes jeg persongalleriet er mye bedre og troverdige. Men jeg kjenner fremdeles at jeg sliter med at Erikas og Patriks største problem i hverdagen er livvidden (og svigermor!)

Camilla Läckberg skriver knakende gode historier, og Englemakersken er ei av favorittbøkene mine om radarparet Erika og Patrik. Min absolutte favoritt er Stenhuggeren.  Les gjerne omtalene mine om Isprinsessen og Predikanten og Stenhuggeren også. 

Har du ikke lest Camilla Läckberg, 

har du åtte gode bøker i vente. 

Kan du vente lenger?

Bokanmeldelse: To doser Läckberg!

Jeg har visst hatt sommerferie, ikke en planlagt, men en som bare plutselig var der ... Derimot har jeg savnet bloggen min og jeg har savnet alle de andre gode bloggene jeg leser! Noen bøker har jeg likevel rukket å lese: Predikanten og Steinhuggeren av Camilla Läckberg. Tidligere har jeg lest Isprinsessen av samme forfatter. I dag har jeg tenkt å skrive omtale om begge de to bøkene jeg har lest i det siste.

Camilla Läckberg skriver om Erika og Patrik som bor i Fjällbacka. Erika er forfatter og Patrik er politimann. I Isprinsessen møtes de igjen i en drapsetterforskning og de bli kjærester. Patrik hadde god etterforskninghjelp av Erika i Isprinsessen. I Predikanten er det hetesommer og Erika er høygravid. I Steinhuggeren er Erika en tynnslitt mor med ei jente på bare to måneder. Patrik slites mellom den dårlige samvittigheten over at han ikke er nok hjemme samtidig som han synes det er befriende å kunne gå på jobb. Midt oppi alt dette opplever de på Tanumshede politistasjon at presset er stort. I et lite bygdesamfunn som Fjällbacka er det ikke alltid enkelt å løse drapssaker når de må gå sambygdingene i sømmene.

Predikanten

En liten gutt på seks år sniker seg ut før morgengry for å leke ridder. I det han sniker seg inn i Kungsklyftan, dit han ikke har lov til å gå, ser han liket av en ung kvinne. Da rettsteknikerne har gransket åstedet og de flytter liket, viser det seg at det ligger rester av knokler etter to andre kvinner under henne. Det viser seg at  knokkelrestene er fra to unge jenter som forsvant 24 år tidligere. Den gang var det Johannes Hult, sønnesønn av  legendariske predikanten, som var politiets hovedmistenkte. Når likene nå dukker opp etter så lang tid må politiet spørre seg selv om de ikke var på villspor under etterforskingen i 1979. For nå er Johannes Hult død, og kan derfor ikke ha noe med denne siste jentas død å gjøre. Likevel peker signalene mot familien Hult. Läckberg  skildrer en intens etterforskning samtidig som hun skildrer en familie som har mye forskjellig under den brokete, dog jevne overflaten.

Denne boka har jeg for noen år siden sett på film. Jeg husker at jeg likte filmen godt. Jeg var ikke langt ute i boka før jeg skjønte at jeg hadde sett filmen og at jeg faktisk husket filmen ganske godt. Boka er også veldig god. Noe av det beste med bøker  fremfor film er at du får med deg mange flere detaljer i bøkene. Jeg synes Camilla Läckberg har gitt utrolig gode skildringer av familien Hult. Hun skildrer så levende hvordan enkelthendelser kan radikalt endre livløpet for mange mennesker. 

Steinhuggeren

En hummerfisker finner liket av ei lita jente da han er ute og fisker. Det som de først trodde var en drukningsulykke, viser seg å være et kaldblodig drap. Politiet er lenge uten noen ledetråder i det hele tatt. Det eneste de klarer å nøste opp er nabokrangler og smålighet. Når de omsider får vite at den syv år gamle jenta ikke bare er druknet i et badekar, men også er tvunget til å svelge aske aner de ikke hvordan de skal gå videre. Når så babyer blir funnet med aske i munnen begynner de å bli desperate. Ingen av de mistenkte har motiv. Det er lett å legge skylda på den "gærningen" som bor hjemme i hagen hos foreldrene. Personene i denne boka bærer på så mye hat at ringvirkningene av dette får store konsekvenser i etterforskningen, både for politet og for andre uskyldige mennesker.

Parallelt med etterforkningen leser vi historien om Agnes som i 1924 blir tvunget til å gifte seg med steinhuggeren Anders. Historien om den rike Agnes som blir steinhuggerkone er en fascinerende historie. Jeg har både blitt rørt, sint og fylt med vemmelse. Denne historien gir boka et enormt spennende særpreg. Hvordan passer denne historien inn med drapet på Sara?

Da jeg skrev om Isprinsessen var min største innvending mot boka at den var veldig stereotyp. Det vil jeg gjerne si om de to neste bøkene hennes også. Noen personer "må" alltid velge feil type mann, hentesveis-sjefen er til de grader udugelig, bokstavbarna er som tatt ut av en lærebok, nabofeiden går over alle støvleskaft, de dominerende mødrene er klart ikke gode, men det er ingenting i forhold til de autoritære fedrene og ektefellene ... Og så har vi jo selvsagt perfekte Erika og Patrik. Jeg holdt på å si at "heldigvis" slo dette forholdet også sprekker. Men ikke verre enn at de har det bedre enn mange andre normale folk. Igjen: Det ble litt for det mye av det gode for min smak.

Men igjen må jeg berømme Camilla Läcberg for å skrive drivende gode historier! Hun har en fantstisk evne til å knytte sammen fortid og nåtid, and I love that!!! Spesielt Steinhuggeren likte jeg godt! En ordentlig pageturner! ANBEFALES!!!

Isprinsessen - en bokanmeldelse

Ja, nå er det noen dager siden jeg leste ferdig Isprinsessen av Camilla Läckberg, og det er på tide å skrive en bokanmeldelse før jeg glemmer det ut ;) Isprinsessen er andre bok i verdensturnéen min, og min aller første bok av Camilla Läckberg. 

Isprinsessen er den første av åtte bøker om foratteren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström. Dette kan du lese på baksiden av boken:

En eldre fisker finner Alexandra Wijkner med oppkuttede pulsårer i badekaret i barndomshjemmet. Han styrter ut og kaster seg over den første han møter. Det er forfatteren Erica Falck, som er i Fjällbacka for å gjøre opp boet etter sine avdøde foreldre. En gang var hun Alexandras beste venninne. Men de mistet kontakten i tolvårsalderen, like før Alexandra flyttet fra Fjällbacka uten å si adjø, og Erica har aldri skjønt hvorfor.

Etterforskningen ledes av politimannen Patrik Hedström ved Tanumshede politistasjon, med Erica som en viktig kilde. De to må tilbake til fortiden for å avdekke de mørke hemmelighetene som skjuler seg under overflaten.

 Jeg er (som vanlig) todelt i min kritikk av boka. Først og fremst må jeg si at jeg likte krimhistorien i boka veldig godt. Samtidig får forfatteren et stort minus for at jeg hele tiden lå et hestehode foran Patrik og Erica. Selv om jeg ikke var 100% sikker på morderen, så skjønte jeg hva de dype hemmelighetene var minst 100 sider før politiet. Og når det gjelder morderen, så stiller jeg meg usikker på om h*n ville være i stand til å tenke så mye på det tekniske?

Det som kanskje irriterte meg mest med boka, var at den var veldig stereotyp. Den maktsyke konemishandleren, den bortskjemte og tilsynelatende følelseskalde ektemannen, den  rike og hensynsløse, den "nesten-rike" som ivaretar fasaden, sportsidioten med den sjalu kona ... Og så må vi ikke glemme de "perfekte" Erica og Patrik, de som likssom har skjønt alt om forhold og mennesker ... Läckberg har også en tendens til at de rike og vellykkede er pene, mens de det ikke går så godt med har  et grått og trist utseende. Det blir litt patetisk for meg!

Jeg må avslutte med det positive: Boka hadde en spennede handling! Jeg liker godt når handlingen rommer mange aspekter, og det gjør det virkelig i Isprinsessen! Vi møter mange spennende personer (dog de blir til tider fryktelig stereotype!), og jeg  har sansen for at Patrik og Erica må nøste seg 25 år tilbake i tid for å danne et helhetsbilde over hva som faktisk har skjedd. Jeg kommer til å lese resten av Camilla Läckbergs bøker, og håper at de også kommer til å være like spennende som Isprinsessen, men at de ikke blir fullt så lette å gjennomskue ;) Jeg anbefaler boka!

HAR DU LEST BOKA? HVA SYNES DU?