Bokomtale: Der hvor roser aldri dør av Gunnar Staalesen + trekning

På bursdagen min lovte jeg å dele ut en omvendt bursdagsgave, med trekning 27. desember. Jeg burde jo visst at dagene kom til å gå i surr i romjulen, slik som tiden skal i tiden mellom jul og nyttår! Vi har nytt noen gode og supre dager! Men trekningen glemte jeg altså, beklager! Men nå er den gjort, og det var Englepappa som vant - gratulerer til deg! Englepappa er ny leser i bloggen min, og det er ekstra hyggelig at akkurat du skulle vinne :) Til dere andre lesere, besøk Englepappas blogg, den er både sterk, vond og vakker! Et mørkerom der gleden over livet er det viktigste! Pakken er underveis first time i 2013!

Så til gaven jeg fikk av guttene mine: Gunnar Staalesens siste kriminalroman med Varg Veum: Der hvor roser aldri dør. Jeg fikk feiret bursdagen min med et tre timers langt frisørbesøk, og da var det kjekt med ny bok på lur i veska :)

I boka Der hvor roser aldri dør er det Maja Misvær som kommer til privatetterforsker Varg Veum for hjelp. 25 år tidligere hadde hennes to år gamle datter Mette forsvunnet sporløst fra sandkassen like utenfor huset. Politiet hadde den gang ingen spor og kun en mistenkt som de måtte la gå. Saken ble aldri løst. 

Fra side 11-12 i boka:

       "Det oppdraget jeg fikk denne mandagen i mars, skulle kanskje vise seg å være det viktigste jeg noensinne hadde fått, ikke minst for min egen skyld.Det var det første tegnet til lys i tunnelen på lengre tid enn jeg likte å tenke på.

       De tre årene som var gått siden Karin døde, hadde vært som en endeløs vandring på havets bunn. Der hadde jeg sett de merkeligste vesener, noen av dem så skrekkelige at jeg våknet badet i svette hver gang de dukket opp. (...)

       Det hadde vært en tilværelse i mørket, og ennå hadde jeg problemer med å se klart der nede. Sikten var dårlig, og det eneste som holdt meg oppe, var trøsten jeg fant fra alle flaskene jeg fant. Ingen av dem ble liggende så lenge at det vokste grønske på dem."

Varg Veum, som var i dårlig fatning etter å ha mistet forloveden tre år tidligere, tar saken. Å sette akevitten til side koster, men å ha en tilsynelatende "umulig" sak gir ham den inspirasjonen han trenger.  Tørr i munnen tar han kontakt med alle Majas gamle naboer. Hun bodde i den tiden i et sameie, bygget ut fra tanken om fellesskap, åpehet og deling. Flere av de voksne kjente hverandre fra tidligere. Etterhvert som Varg Veum graver i fortiden, finner han at bak idyllen er det et nettverk av løgn og hemmeligheter. Hva var det som skjedde som ødela de gode båndene mellom disse familiene? Det viser seg også at det måtte en brutal og tilsynelatende tilfeldig hendelse i nåtiden som måtte til for å klare å nøste opp trådene i det som skjedde i 1977.

Gunnar Staalesen har igjen fått meg til å la livet suse forbi. Noen av de beste morgenene er når ungene får knekkebrød i hånda og film så lenge de vil, mannen får snorke så lenge han vil, og jeg, jeg bare leser, drikker te og gleder meg til neste side, neste side, neste side ... Men litt forskjellige løsninger underveis, synes jeg det er kjekt å se hvor mange av de små hintene jeg klarer å fange opp underveis. Noe jeg også likte veldig godt med denne boka, var Gunnar Staalesens henvisinger til andre bøker og saker Varg Veum har hatt. Veldig morsom når han refererer til hendelser i Bergenstriologien. Gunnar Staalesen har som vanlig et godt og levende språk. Jeg liker godt måten han skildrer karakterene i boka på, og jeg må nok innrømme at jeg er en smule forelsket i Varg Veum ;) 

Etter å ha lest Der hvor roser aldri dør, sitter jeg igjen med dette: JA TAKK, jeg vil gjerne ha ny bok om Varg Veum!!! Så kjære Gunnar Staalesen: Finn frem penn og papir og skriv så blekket spruter!

www.vargveum.no

"Det er et mørke i Der hvor roser aldri dør som Staalesen sjelden har vært i nærheten av. (...) Plottet har mange labyrintiske sideveier, men holder seg likevel oversiktlig, og løsningen er riktig god."
Ole Jacob Hoel, Adresseavisen