Barndommens favoritt!

Mitt eksemplar er betydelig mer slitt enn dette ;)

Da jeg var liten var min absolutte bokfavoritt "Lise og Lotte eller omvendt" av Erich Kästner. Boka ble gitt ut i 1949 (året etter i Norge), og har blitt flittig lest både av min mor og meg. Jeg tror jeg med sikkerhet jeg kan si at denne boka er den jeg har lest flest ganger!

Lise fra Wien og Lotte fra München møtes på sommerleir, og blir stående og se på hverandre: De er like som to dråper vann! Man skulle tro dette var noe spennende, men de reagerer med å bli sinte på hverandre. Etterhvert tar nysgjerrigheten overhånd: Hvordan kan det ha seg at de er så like? Kokken mener å ha hørt en gang at dersom to personer blir født i samme brøkdelen av et sekund, så vil de bli helt like.  Det viser seg at de er tvillinger og har levd uten å vite om hverandre. De bestemmer seg for å bytte roller når de reiser hjem igjen: Lise reiser til moren i München og Lotte til faren i Wien. Det blir ganske mange morsomme episoder når Lise og Lotte er så forskjellige, og ikke minst fordi de ikke kjenner den andre foreldren sin og menneskene rundt, både omgangsvenner og skolevenner.

Jeg liker ikke så godt dette nye coveret  ...

Jeg likte godt historien fordi jeg nok var overmåte fascinert over "tvillinghistorien." Jeg likte å lese om disse to fremmede jentene, om hvordan de fant hverandre; den ordentlige Lotte og røverjenta Lise. For de fant jo hverandre etterhvert, selvfølgelig, ellers hadde det jo ikke vært noe å skrive om ... Og jeg likte veldig godt hvordan de jobbet for å finne ut hvorfor de var så like. Jeg husker jeg stresset veldig med det urealistiske ved boka (for jeg har nok alltid vært slik at jeg liker det realistiske best!) Likevel, fordi enden var så god, så måtte jg lese boka om og om og om igjen! Dette er ei av de bøkene jeg har kunnet lese om igjen i voksen alder og fremdeles like! (Noe jeg ikke burde gjort med Bobsey barna, for det ødela de gode minnene jeg hadde av bøkene ;))

Erich Kästner, som er forfatteren av boka, var nok forut sin tid. Flere ganger gjennom boka trer han frem i boka og snakker til foreldrene, f. eks. "Kanskje titter det en voksen over skulderen din mens du leser nå og lurer på om hvordan jeg kan skrive slikt (skilsmisse), men jeg mener det er viktig at vi voksne snakker med dere barn om slikt. (Sitert fritt etter min egen skreale hukommelse ;)) Så han hadde en tydelig agenda med bøkene sine.  Man skulle ikke gjemme virkeligheten for barn og ungdom, men lære dem opp i virkeligheten. Bøkene hans var ikke populære hos nazistene, og hans første bok "Emil og detektivene" fra 1929 ble først ikke tillatt utgitt. 

Om forfatteren (engelsk)

HAR DU LEST DENNE BOKA?

HVA ER DIN FAVORITTBOK FRA BARNDOMMEN?