Bokomtale: Ta vare på mamma

Dette vakre omslaget får meg til
å lengte tilbake til Seoul!

Noen bøker berører meg mer enn andre, og Ta vare på mamma av Shin Kyung-sook er en slik bok. Ikke fordi jeg gråt mye, men fordi den rett og slett hadde så mye som angikk meg. Jeg leste boka i fjor også (les omtalen min her), og i det året som har gått siden da, har boka vokst i meg. Jeg har ikke klart å slippe den. Den har bearbeidet meg og gitt meg mye å tenke på. Noe har endret meg, og noe skulle jeg ønske at jeg kunne klare og forandre. Boka berører noe dypt menneskelig, og det gjør det skremmende på sett og vis å skulle ta tak i det som kan løftes og snus. Forandring er ikke alltid godt. Men livet tar slutt en gang, og da er det for sent. På baksiden av boken står det at Ta vare på mamma er en bok "om sårene og drømmene som skjuler seg i hjertet av en familie."

Ta vare på mamma  er en internasjonalt vel ansett roman, skrevet av Shin Kyung-sook, som er en av Sør-Koreas fremste og mest leste forfattere. Boka forteller historien om en familie som  mister moren sin på en undergrunnsstasjon i Seoul. So Nyo-pak er en eldre kone og mor til fire som på i en stor menneskemengde forsvinner fra mannen sin på vei inn i toget. Familiens anstrengelser for å finne igjen moren, beskrives fra ulike perspektiver, fra hennes nest yngste datter, eldste sønn og ektemannen. Vi får innsikt i deres opplevelse av tapet av moren og deres minner fra oppveksten, både på godt og vondt. Likeledes gir også boka et bilde av konlikter som skjuler seg i familien.

"Ting du aldri tenkte på da hun var her, begynte plutselig å dukke opp hele tiden. Etter at hun forsvant, hadde du ikke vært i stand til å konsentrere deg et sekund. Du husket alt du angret på."

Ta vare på mamma gir et portrett av en mor med høye forventninger, som vier livet sitt til å sørge for mat og omsorg for barna sine og ektemannen sin, ofte på bekostning av sine egne behov. Boka er et tilbakeblikk i morens liv, og sett gjennom både barnas og ektemannens øyne ser vi en kvinne som har gjort alt for familien. Først nå som moren er borte, stiller barna seg spørsmålet om moren har gjort alt for dem fordi hun likte det, eller om det var av plikt. Gjennom de sterke portrettene, ser vi at baåde barn og mann angrer. De angrer på alt de sa og gjorde, det de ikke sa. Mest av alt angrer de på alt de tok for gitt. 

"Han gråt ved minnet om den vårdagen de hadde sittet og delt bajonettfisken som mamma hadde dampet på morgenen til lunsj. Gode og metteh adde de strukket seg ut på soverommet og tatt en lur sammen. Han fortalte deg at han ikke visste den gangen at det var det som var å være lykkelig."

Det er lett å kjenne seg igjen i Ta vare på mamma. Selv om vi leser om en annen kultur, veldig fjern fra vår, så skildrer Shin Kyung-sook veldig sterke og sårbare relasjoner vi lett kan se oss selv i. Hva ville du gjort om en du er glad i forsvant? I en slik situasjon ville de fleste av oss se livet passere i revy, og vi ville alle hatt noe vi angret på. Hvor mye krefter ville du lagt i å finne personen? Og hva da, når de rundt deg stopper å lete før deg? Hvordan vil du klare å forholde deg til de personene?

Ta vare på mamma er en bok som stiller mange utfordrende spørsmål. Ikke bare om familieforhold, men også om morsrollen i seg selv. Er dagens mødregenerasjon annerledes enn de som var før oss? Er vi mer fokusert på egen lykke i motsetning til "å ofre seg for familien?" Eller er vår streben etter egen lykke et resultat av økonomisk stabilitet mer enn et generasjonsskifte? Jeg synes Shin Kyung-sook på en overbevisende måte klarer å skildre om det å være en selvoppofrende mor er et nødvendig offer av seg selv, eller om om det er urettferdig mot familien. Er familien bevisst blind til hennes tydelige helseproblemer, eller går moren for langt i det at "alt er bra, og det går snart over!"?

Barna stiller seg mange ganger spørsmålet om moren deres har vært lykkelig. Stod hun hele dagen på kjeøkkenet fordi hun likte det eller fordi hun måtte? Denne konflikten er med og belyser et sterkt skille mellom koreakrig-generasjonen og den moderne generasjonen. Jeg har en koreansk venninne, og hun sier at "jeg tror ikke engang at mine foreldre tenkte på lykke. De arbeidet hardt for å sørge for alt de kunne for barna sine. Lykke var aldri et valg; kun offer!" Sett i dette koreanske perspektivet, er ikke moren i boka spesielt heroisk, men mer slik som hun skulle være.

Ta vare på mamma er skrevet i andre person, og det gjør det til tider ganske forvirrende å lese denne ellers så velskrevne tanke-provoserende romanen. Det var lettere denne andre gangen å lese og forstå boka. Boka har flere fortellerstemmer: Forfatterdatteren, den eldste sønnen, ektemannen og moren. Gjennom disse froskjellige perspektivene får vi et sterkt portrett av en kvinne og mor.

Jeg elsket å lese om og forstå mer av den koreanske kulturen: Spenningen mellom buddhismen og kristendommen, høytidene og maten. Settingen er annerledes enn den vi kjenner, men temaene i boka er universelle: Kjærlighet, familie, hjem og relasjoner. Jeg må si som Jamie Ford, forfatteren av Hotellet på hjørnet av Bitter & Søt sier det:

"Noen bøker forandrer oss. Dette er en slik bok. Den forandrer hvordan vi husker. Det er en bok med fire historier, fire ekko, fire løfter og fire klagesanger - det er en bok jeg fortsatt skulle ønske jeg kunne lese om igjen for første gang."

Ta vare på mamma er en varm og god bok! 

Den anbefales på det varmeste!

Ta vare på mamma - en bokanmeldelse

Jeg har lest boka "Ta vare på mamma" av Shin Kyung-sook. Denne boka er den første jeg leser i min litterære reise jorden rundt.

Jeg sitter igjen med mange inntrykk etter å ha lest denne boka. Selv om jeg syntes boka var vanskelig å lese, på grunn av den spesielle synsvinkelen, så grep boka meg. Den grep meg fordi den rørte ved noe dypt i meg. Den rører ved noen mellommenneskelig relasjonelle følelser som vi alle, i større eller mindre grad, sliter med. 

Baksiden av boken:

Mamma hadde alltid vært der. Men nå er hun borte. Det tok bare et øyeblikk, på t-banen i Seoul, dørene gikk igjen, pappa snudde seg rundt, og plutselig var hun ikke der lenger. Hva har skjedd? Hvor er mamma? Og hvem var hun egentlig? Mens de krangler om hvordan de skal lete etter henne, må familien tenke gjennom livet med moren på nytt. I historiene deres tar et nytt bilde form, av en kvinne alle trodde de kjente. 

Shin Kyung-sook

Ta vare på mamma er en roman om sårene og drømmene som skjuler seg i hjertet av en familie. Med over 1,5 millioner solgte eksemplarer på to år er boka den mestselgende koreanske romanen noensinne. Romanen ble også forfatterens store internasjonale gjennombrudd, og rettighetene til boken er så langt solgt til 23 land.

Ta vare på mamma er et unikt portrett av den koreanske kulturen, og en utforskning av universelle temaer: Hva vil det si å være mor? Hvilke bånd binder oss sammen som familie? Og hvordan blir vi usynlige for dem som står oss aller nærmest?

Hvordan skriver man en bokanmeldelse på en slik bok? Jeg velger å ikke skrive så mye, først og fremst fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal sortere inntrykkene. Men også fordi det var en så spesiell skrivemåte i boka. Jeg ble til tider ganske forvirret av at halve boka er skrevet i du-form og at forfatteren skrev mer han og du enn hun brukte navn. Forvirrende for en enkel sjel som meg ;)

Siden jeg likevel synes det var en utrolig vakker og tankevekkende bok, vil jeg dele noen ord som er sagt om boka:

En rå hyllest til moderskapets mysterium. Shins prosa er knapp og intim, men formidler et intenst og nærværende bilde av forvirringen som sorgen fører med seg.

New York Times Book Review

Ekkoet av universelle familieerfaringer gjenlyder i denne koreanske historien. Et sterkt og rørende portrett av ofrene, drømmene og overraskelsene som følger med det å være mor.

Elle

Til slutt vil jeg dele noen sitater fra boka, sagt av og om den ulykkelige og selvoppofrende moren:

Hvordan kan du leve uten å stole på folk? Det er langt flere snille enn slemme mennesker i verden! Så smilte hun det vanlige, optimistiske smilet sitt.

Hun (mamma) pleide alltid å si noe sånt som "Jeg er så takknemlig" og "dette bør vi være takknemlige for." Det kunne være selv de minste positive ting som hadde hendt. Mamma beskrev takknemlighet som de små glimtene med lykke som alle mennesker opplever. Broren din sa at mammas takknemlighet kom rett fra hjertet. At hun hadde vært vært takknemlig for alt, og noen som følte en sånn takknemlighet, kunne ikke ha levd et ulykkelig liv.

First Korean to win Man Asian Literacy Price

Korean Litterature - Shin Kyung-sook

Jeg kommer til å lese boka en gang til om en stund. Må lese den en gang til der jeg bare kan nyte den inderlige historien, uten å la meg forvirre av den annerledes skrivestilen. Likefullt:

JEG ANBEFALER BOKA PÅ DET VARMESTE!!!