Denne boka begynte jeg faktisk på for over et år siden, men etter 100 sider ble den lagt bort. Dels fordi den egentlig ikke fenget meg så mye, dels fordi husmorferien min etterhvert ble mer krevende enn å bare gå på kafé og lese bøker ... Men nå passet det å ta den frem igjen, og jeg må ærlig innrømme at jeg mer enn en gang vurderte å legge den bort igjen. Siden jeg egentlig ikke liker å lese bøker halvveis, så leste jeg videre. Og nå er jeg glad for det! Om første halvdel av boka ikke fenget meg, så var siste halvdel både spennende og godt skrevet! Da kom jeg endelig til det punktet at boka ble prioritert før både bleier, leggetid, mat og kirketid ;) Slike bøker kan jeg like!
Fire kalde bankmenn med et utrolig prosjekt. Samboerparet Lina og Ebbi med et annerledes sexliv. Torpedoene Toggi og Höggi. Hermann og kona hans har havnet i trøbbel på grunn av mennesker de ikke kjenner. Skatteparadiser og holdingsselskaper. Hvor langt Andrés villig til å gå når han etter nesten 30 år møter igjen mannen han hater mest av alle? Og hvordan gikk det egentlig med den som hver søndag stjeler Gunvaldas avis? Hvilken rolle spiller Patrekur og Susanna, som ufrivillig blir dratt inn alle de dramatiske hendelsene som skjer etter at de ber politimannen Sigur∂ur Oli om en vennetjeneste?
"Sigur∂ur Oli klarte derimot ikke å tenke på annet enn at det var himmel og hav mellom ungdomskriminelle som Kristján og ham selv. De hadde ingenting til felles, kom aldri til å ha det og ville aldri kunne snakke sammen som likeverdige. Den ene var en vaneforbryter og den andre en ærlig borger."
Finnes det egentlig et felles bindeledd mellom alle disse hendelsene? Det er dette den usympatiske politimannen Sigur∂ur Oli prøver å finne ut av. Selv om han kjenner Patrekur og Susanna, så mener han selv at han klarer å være habil i etterforskningen. Klarer han det? Og hva skjer egentlig når det blir gnisninger mellom han og etterforskningslederen Finnur?
" Sigur∂ur Oli kjente at han følte med gutten på filmklippet. Han var ikke vant til å medfølelse med de menneskelige vrakene han støttet på, men det var noe ved gutten på det gamle filmklippet - håpløsheten, angsten og fortapelsen rørte ved noe i ham. Innstillingen hans: At slike uheldige mennesker selv var ansvarlige for at de hadde havnet der de befant seg, hadde ikke endret seg. Sigur∂ur Oli gjorde jobben sin, og når han var ferdig for dagen, var han ferdig. Da hadde han gjort sitt og ville ikke la arbeidsoppgavene oppta mer av livet før han møtte på jobb igjen dagen etter."
Denne romanen er spekket med hendelser og livsforløp. Island er et lite samfunn, og dette kommer godt frem i boka. Arnaldur Indri∂ason skildrer et vidt spekter av mennesketyper, på godt og vondt. Han beskriver også mange typer kriminalitet, og jeg tror at dette kanskje er den mest allsidige kriminalromanen jeg noen gang har lest (det vil si, den kommer nok på en god andreplass etter Rød heltinnes død av Qiu Xiaolong!)
Selv om alle sakene ble løst, så sitter jeg egentlig igjen med et stort spørsmålstegn til slutt: Hva var det egentlig som var hensikten med den siste siden? Var det noe jeg gikk glipp av? Eller må jeg rett og slett lese neste bok også?
Summa summarum:
ABSOLUTT EN GOD BOK - ANBEFALES!!!
