Jeg har lest boka "Ta vare på mamma" av Shin Kyung-sook. Denne boka er den første jeg leser i min litterære reise jorden rundt.
Jeg sitter igjen med mange inntrykk etter å ha lest denne boka. Selv om jeg syntes boka var vanskelig å lese, på grunn av den spesielle synsvinkelen, så grep boka meg. Den grep meg fordi den rørte ved noe dypt i meg. Den rører ved noen mellommenneskelig relasjonelle følelser som vi alle, i større eller mindre grad, sliter med.
Baksiden av boken:
Mamma hadde alltid vært der. Men nå er hun borte. Det tok bare et øyeblikk, på t-banen i Seoul, dørene gikk igjen, pappa snudde seg rundt, og plutselig var hun ikke der lenger. Hva har skjedd? Hvor er mamma? Og hvem var hun egentlig? Mens de krangler om hvordan de skal lete etter henne, må familien tenke gjennom livet med moren på nytt. I historiene deres tar et nytt bilde form, av en kvinne alle trodde de kjente.
 |
| Shin Kyung-sook |
Ta vare på mamma er en roman om sårene og drømmene som skjuler seg i hjertet av en familie. Med over 1,5 millioner solgte eksemplarer på to år er boka den mestselgende koreanske romanen noensinne. Romanen ble også forfatterens store internasjonale gjennombrudd, og rettighetene til boken er så langt solgt til 23 land.
Ta vare på mamma er et unikt portrett av den koreanske kulturen, og en utforskning av universelle temaer: Hva vil det si å være mor? Hvilke bånd binder oss sammen som familie? Og hvordan blir vi usynlige for dem som står oss aller nærmest?
Hvordan skriver man en bokanmeldelse på en slik bok? Jeg velger å ikke skrive så mye, først og fremst fordi jeg ikke vet hvordan jeg skal sortere inntrykkene. Men også fordi det var en så spesiell skrivemåte i boka. Jeg ble til tider ganske forvirret av at halve boka er skrevet i du-form og at forfatteren skrev mer han og du enn hun brukte navn. Forvirrende for en enkel sjel som meg ;)
Siden jeg likevel synes det var en utrolig vakker og tankevekkende bok, vil jeg dele noen ord som er sagt om boka:
En rå hyllest til moderskapets mysterium. Shins prosa er knapp og intim, men formidler et intenst og nærværende bilde av forvirringen som sorgen fører med seg.
New York Times Book Review
Ekkoet av universelle familieerfaringer gjenlyder i denne koreanske historien. Et sterkt og rørende portrett av ofrene, drømmene og overraskelsene som følger med det å være mor.
Elle
Til slutt vil jeg dele noen sitater fra boka, sagt av og om den ulykkelige og selvoppofrende moren:
Hvordan kan du leve uten å stole på folk? Det er langt flere snille enn slemme mennesker i verden! Så smilte hun det vanlige, optimistiske smilet sitt.
Hun (mamma) pleide alltid å si noe sånt som "Jeg er så takknemlig" og "dette bør vi være takknemlige for." Det kunne være selv de minste positive ting som hadde hendt. Mamma beskrev takknemlighet som de små glimtene med lykke som alle mennesker opplever. Broren din sa at mammas takknemlighet kom rett fra hjertet. At hun hadde vært vært takknemlig for alt, og noen som følte en sånn takknemlighet, kunne ikke ha levd et ulykkelig liv.
Jeg kommer til å lese boka en gang til om en stund. Må lese den en gang til der jeg bare kan nyte den inderlige historien, uten å la meg forvirre av den annerledes skrivestilen. Likefullt:
JEG ANBEFALER BOKA PÅ DET VARMESTE!!!
