Isprinsessen - en bokanmeldelse

Ja, nå er det noen dager siden jeg leste ferdig Isprinsessen av Camilla Läckberg, og det er på tide å skrive en bokanmeldelse før jeg glemmer det ut ;) Isprinsessen er andre bok i verdensturnéen min, og min aller første bok av Camilla Läckberg. 

Isprinsessen er den første av åtte bøker om foratteren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström. Dette kan du lese på baksiden av boken:

En eldre fisker finner Alexandra Wijkner med oppkuttede pulsårer i badekaret i barndomshjemmet. Han styrter ut og kaster seg over den første han møter. Det er forfatteren Erica Falck, som er i Fjällbacka for å gjøre opp boet etter sine avdøde foreldre. En gang var hun Alexandras beste venninne. Men de mistet kontakten i tolvårsalderen, like før Alexandra flyttet fra Fjällbacka uten å si adjø, og Erica har aldri skjønt hvorfor.

Etterforskningen ledes av politimannen Patrik Hedström ved Tanumshede politistasjon, med Erica som en viktig kilde. De to må tilbake til fortiden for å avdekke de mørke hemmelighetene som skjuler seg under overflaten.

 Jeg er (som vanlig) todelt i min kritikk av boka. Først og fremst må jeg si at jeg likte krimhistorien i boka veldig godt. Samtidig får forfatteren et stort minus for at jeg hele tiden lå et hestehode foran Patrik og Erica. Selv om jeg ikke var 100% sikker på morderen, så skjønte jeg hva de dype hemmelighetene var minst 100 sider før politiet. Og når det gjelder morderen, så stiller jeg meg usikker på om h*n ville være i stand til å tenke så mye på det tekniske?

Det som kanskje irriterte meg mest med boka, var at den var veldig stereotyp. Den maktsyke konemishandleren, den bortskjemte og tilsynelatende følelseskalde ektemannen, den  rike og hensynsløse, den "nesten-rike" som ivaretar fasaden, sportsidioten med den sjalu kona ... Og så må vi ikke glemme de "perfekte" Erica og Patrik, de som likssom har skjønt alt om forhold og mennesker ... Läckberg har også en tendens til at de rike og vellykkede er pene, mens de det ikke går så godt med har  et grått og trist utseende. Det blir litt patetisk for meg!

Jeg må avslutte med det positive: Boka hadde en spennede handling! Jeg liker godt når handlingen rommer mange aspekter, og det gjør det virkelig i Isprinsessen! Vi møter mange spennende personer (dog de blir til tider fryktelig stereotype!), og jeg  har sansen for at Patrik og Erica må nøste seg 25 år tilbake i tid for å danne et helhetsbilde over hva som faktisk har skjedd. Jeg kommer til å lese resten av Camilla Läckbergs bøker, og håper at de også kommer til å være like spennende som Isprinsessen, men at de ikke blir fullt så lette å gjennomskue ;) Jeg anbefaler boka!

HAR DU LEST BOKA? HVA SYNES DU?