I dag utfordrer bokbloggeir oss til å skrive om verdens herligste romanfigur. Dette var ikke den letteste utfordringen. Kanskje henger jeg meg for mye opp at figuren skal være "herlig". For meg så er det en søt og tvers igjennom god person. En som får meg til å le. Hvem skal jeg da velge? Jeg leser mest krim, og sant å si så er det ikke, pr. min definisjon av ordet, flust av "herlige" personer i de bøkene. Så i dag velger jeg å skrive om min store forelskelse, for det er jo herlig å være forelsket!
Varg Veum - fordi han er uslipt og ekte. Fordi jeg har lest historien om ham helt fra han ble født. Fordi jeg liker navnet hans. Og fordi oppveksten hans grep meg. Med ikke en helt enkel oppvekst har han klart seg bra, til tross for mye motgang. Absolutt ikke plettfri, men fargerik grå ... ! Som jeg skrev i omtalen min om Der hvor roser aldri dør, så er jeg en smule forelsket i Varg. Bare bittelitt (mye)! Hadde han vært virkelig, er jeg sikker på at jeg hadde vært gift med ham! Heldigvis finnes han ikke, og det ble meg og min kjære mann <3
Og når jeg blar tilbake i bloggen min ser jeg at jeg har visst skrevet om min forelskelse i Varg tidligere:
Varg Veum er en spennende person! gebuint ekte, sjuskete, svikter, drikker for mye, er belest, har en enorm lojalitet for barn (han er utdannet barnevernspedagog!). Han er følsom, egosentrisk og målrettet. Han er uten tvil fargerik, rappkjeftet, hensynsløs og omsorgsfull. En mangesidet person! Jeg tror jeg er en smule forelsket i Varg ;)
det er geniale bøker! Outstanding!
Varg Veum fortener ein plass på ei liste over herlege romanfigurar. Heilt enig i at Bergenstrilogien er fantastisk, spesielt gledeleg at Varg dukkar opp som biperson.
SvarSlettMen filmane med Trond Espen Seim i hovudrolla har eg ikkje sansen for. Feil Varg for meg.
Ikke vanskelig å være enig der ;)
SvarSlett