Bokomtale: Unntaket

For en tid siden leste jeg Du forsvinner av Christian Jungersen, og var ikke imponert. Likevel bestemte jeg meg for at jeg skulle gi Jungersen en sjanse til, og lese hans andre bok, Unntaket, også. Boka hadde fått så mange gode omtaler, så jeg var nysgjerrig. Og om jeg ikke likte Du forsvinner (som er hans tredje bok!), så jeg likevel at Jungersen kunne skrive (i alle fall periodevis i boka), og han viste stor innsikt i emnet han skrev om. 

Unntaket er en psykologisk thriller. Gjennom boka følger vi kollegene Iben, Malene, Camilla og Anne Lise, som jobber på Dansk senter for informasjon om folkemord. Iben og Malene fikk en anonym trusselmail, og på bakgrunn av arbeidet deres, fryktet de at en kjent serbisk militærleder var i Danmark for å ta livet av dem. Det viser seg etterhvert at mistankene er ubegrunnede. Kan det ha vært noen de jobber med som har sendt mailene?

Denne hendelsen utløser mange reaksjoner blant damene på Dansk senter for informasjon om folkemord (DsiF). Jungersen lar oss følge alle de fire damenes vekselvis i jakten på et svar om hvem som sendte trusselmailen. Gjennom historiene deres, som alle har opplevd ulike traumer, ser vi at svarene ikke er så enkle. 

For hvem er vi egentlig? og hvor godt kjenner vi hverandre? Jo bedre kjent vi blir med personene, jo mer ser vi et uendelig nett av intriger, mobbing og traumer. Hva er det som styrer et menneskes valg? Hvem har forutsetninger for å utføre folkedrap? Styres vi av egoisme, autoriteter, eller er det rett og slett pliktfølelsen vår som dikterer våre handlinger? Jungersen viser god innsikt i de psykologiske aspektene som styrer et menneske. Videre setter han også fokus på offerrollen. Går det for eksempel an å være både offer og overgriper i en og samme handling?

Jeg liker godt å lese bøker med dype psykologiske tilsnitt, og i så måte liker jeg denne boka veldig godt. Det ER veldig spennende å følge historiene til disse damene, og det er mye å kjenne seg igjen i. Samtidig blir jeg til tider oppgitt over ondskapen som driver dem, for noen ganger synes jeg handlingene deres blir noe urealistiske. Og om jeg kunne bestemt, så hadde nok serberen fått en noe annerledes rolle i slutten av boka. Boka kunne også med fordel vært kortere. Enkelte passasjer er langdryge, noen burde vært droppet. Stort sett synes jeg Jungersen skriver veldig godt, men i enkelte partier i boka, synes jeg språket blir platt og enkelt. 

Jeg gjennomskuet mye tidlig i boka, men likevel klarte Jungersen å skrive drivende spennende. Var det slik jeg trodde? tenkte jeg hele tiden gjennom boka. Gjennom flere "dypdukk" i menneskets psyke, satt jeg med en opplevelse av at hva som helst kunne skje. Det var godt at boka landet slik jeg "ønsket" det (nesten!) Samtidig sitter jeg igjen med sprørsmålet: Hva er egentlig sannhet? Og får vi noen gang vite sannheten?

Summa sumarum: Absolutt lesverdig bok! Spennende plott, og virkelig spennenede utvikling frem mot løsningen. Og siden jeg nå har beveget meg fra bok nummer tre til bok nummer to, ser jeg ikke bort fra at jeg også kommer til å lese bok nummer en!

Andre om Unntaket:

Jeg leser som slakter boka

Rose Marie som roser boka