Kavalkade for bøker lest i 2013

Jeg har hatt et godt leseår, selv med skrantende innsats på slutten av året. jeg har vært fornøyd med stort sett alle bøkene jeg har lest. Noen har klart gjort større inntrykk enn andre, men slik vil det alltid være. Når jeg nå oppsummerer leseåret 2013, gleder jeg meg til nye bøker og nye forfatterbekjentskaper i 2014!

Årets beste: Uten tvil: Lys mellom to hav av M. L. Stedman.

Om du ikke har lest denne boka enda, så har jeg bare en ting å si: Les den! Sjelden har jeg opplevd å bli så sterkt grepet av ei bok. På fremsiden av boka står det "En usedvanlig bok ... Uforglemmelig!" Og bedre kan det ikke sies!

"Lys mellom to hav er usedvanlig vakker og gripende fortelling. Det er slike bøker jeg liker så godt, fordi den gjør noe med meg som menneske. Jeg kan ikke bare lese boka og legge den fra meg. Boken har gitt meg så mye å tenke på. Den har vært vakker og god å lese, men samtidig så uendelig vond. Jeg kan kjenne meg igjen i Isabels smerte, i Toms ønske om å legge fortiden bak seg. Jeg kan kjenne havlukten, lengte etter friheten de lever i sitt ensomme liv. Jeg må beundre livsmotet deres, det sterke samholdet deres. Jeg kjenner meg igjen i svakhetene deres, i egoismen deres. Og så blir jeg så uendelig provosert av Toms sterke rettferdighetssans, til tross for at det eneste han ønsket var å gjøre det riktige. Men hvordan kan han gjøre det eneste riktige når han vet at det vil påføre hans elskede kone en større smerte enn hun kan bære?"

Årets kjærlighetshistorie: Anna Karenina av Leo Tolstoj

Ah! Endelig, etter omtrent 150 år skulle jeg også lese denne kjente kjærlighetshistorien! Selv om den bød på noe annet enn jeg forventet, var jeg svært fornøyd med boka!

"Jeg er en ond kvinne, en fallen kvinne, tenkte hun, men jeg liker ikke å lyve. Løgn er det verste jeg vet, men han, min mann, næres av løgn. Han vet alt sammen, ser alt, men føler ingenting ved det, ellers kunne han ikke stå så rolig og snakke. Om han drepte meg eller Vronski, ville jeg ha aktelse for ham. Men neida, han trenger ikke annet enn løgn og ytre anstand." (Anna Karenina om sin ektemann)

Årets "midt på treet": Selv om reisen til Irland langt fra var midt på treet, ble nok reiselektyren ikke den opplevelsen jeg hadde håpet på ...Helt greit å lese Ildfluesommer av Maeve Binchy.

Årets etterlengtede: Det må bli Politi av Jo Nesbø, som jeg ikke har skrevet omtale av. Bokbloggeir har skrevet den omtalen jeg er mest enig i. Jeg elsker Harry Hole, men synes definitivt at de første bøkene er best! Det tar for mye av for meg ...

Årets herligste: Ja, det kan ikke bli andre enn Barnepiken av Kathryn Stockett.

"Kathryn Stockett har skrevet en fantastisk god debutroman. Historiene er så lune, enormt hjertevarme og grensesprengende. Hun bruker humor for å få oss til å le og gråte. Hun skildrer sterke relasjoner. Samhold."

Årets overraskelse: 2013 var vel ikke året for de store overraskelsene, men kanskje boka om Sigvart Dagsland var den som "overrasket" meg mest? Fordi jeg fant ut at forfatterinnen Olaug Nilssen (som for for ingen grunn absoutt ikke likte) faktisk var veldig OK, og tenkte veldig likt meg. Faktisk så overrasket nok fortellerstemmen i boka meg mye, men absolutt i positiv retning!

"Og eg vart skuffa, det skal eg innrømme. For det eg trudde var ei bok om helten min, viste seg å vere ei bok like mykje om Olaug Nilssen. Eg var jo ikkje interessert i å lese om ho! Sjølvsagt elska eg intervjuet og! Kjære vene, eg sat jo like foran Sigvart Dagsland! Så nær han hadde eg aldri vore før. Hadde eg strekt handa ut, hadde eg kunne rørt ved han!"

Boka gav meg veldig mye! Og jeg ble ikke mindre stolt da jeg i høst fikk signaturen til Sigvart i boka mi! Så nå har jeg endelig sagt "hei". Nå angrer jeg bare på at jeg ikke sa at jeg hadde skrevet omtale av boka da han spurte om jeg hadde lest den ... Og jeg tok ikke på han denne gangen heller. at jeg aldri skal lære! 

Beste krim: Jeg vil absolutt definere Dommeren og hans bøddel av Friederic Dürrenmatt som årets mest annerledes krim - god, gammeldags og naiv! Årets beste krim, derimot, er

vanskelig å velge. Johan Theorin og Jørgen Brekke er nye krimhelter hos meg. Nådens omkrets av Jørgen Brekke er absolutt vel verdt å lese! Jeg liker de mange prespektivene i Brekkes bøker, aller mest hans selvironi:

"Jeg synes også det var morsomt med metaperspektivet i Nådens omkrets. Som for å gjøre etterforskningshistorien i boka ekte, har Brekke lagt inn dette perspektivet der han sammenligner etterforskningen og etterforskeren Singsaker med de typsike krimhistoriene og -heltene. I begynnelsen av historien er det stor forskjell mellom disse, men ettersom historien skrider frem, så ser vi at skillet mellom de to blir mindre og mindre. For meg så virker det som Brekke har et litt humoristisk syn på seg selv og sin egen rolle som forfatter. Samtidig som Brekke i boka gjør sin fortelling "ekte" ved å sette seg over kriminalromanene, så sier han likevel at: "Slapp av, dette har ikke skjedd! Jeg bare dikter, slik som også Jo Nesbø brukte fantasien sin."

Årets morsomste: Melk og honning av Vladimir Lortsjenkov. Guri land! Dette var herlig og munter lesing! Og så mange dype tilsnitt! Anbefales virkelig!!!

Kort fortalt: " ... en svært talentfull bedrager som beskriver et fargerikt, men sinnsvakt liv i et uopplyst, post-sovjetisk hjørne av verden."

Årets skuffelse: Du forsvinner av Christian Jungersen hadde jeg virkelig gledet meg til, men den ble ikke helt det jeg hadde håpet på ... 

Årets norske: Hjem av Anne Karin Elstad, endelig ble det dags for å lese biografien om en av mine høyt skattede forfattere!

"Jeg har alltid vært glad i Anne Karin. Jeg er enda mer glad i henne nå! Det er så uendelig trist at Anne Karin er død jeg skulle så gjerne ha takket henne for alt hun har delt. Bøkene hennes har betydd så mye for meg, og det spørs om de ikke må gjenleses snart!"

Årets sterkeste: Jeg har lest mye sterk kost i 2013, og det er vanskelig å velge ut kun en. Jeg kunne valgt boka om Malalai Joya, en Kvinne blant krigsherrer: Afghanistans modigste stemme. Eller om Eunsun, som i ni år var på flukt fra Nord-Korea. Eller om om lille Azure fra Sør-Afrika som sier Jeg har sett mørkets indre. Men jeg velger Stryk meg over håret av Agnes Matre. Fordi den ikke bare røsket i velstandssamvittigheten min, som de andre bøkene gjorde. Stryk meg over håret ble nesten en sjelereise for meg, der jeg måtte ta oppgjør med noen av mine egne demoner. Vondt og godt og viktig.

"Forfatteren har klart å få meg til å kjenne på min egen sorg samtidig som jeg nyter reisen til Provence. Det er nesten så jeg faktisk har flyktet litt! Og ved å gråte meg gjennom Guros sorger, har jeg fått renset opp i mine egne vansker. Da jeg leste Stryk meg over håret var det som jeg selv ble strøket gjennom håret!"