Bokomtale: Blå aubergine

Som mitt niende bidrag til min litterære verdensomseiling, har jeg lest Blå aubergine av Miral al-Tahawy, en bok fra Egypt. Boka har jeg også hatt liggende i bokhyllene lenge, så den blir i tillegg et bidrag til The off the shelf challenge.

Miral al-Tahawy er en prisvinnende forfatter, og skriver både romaner og noveller. Hun har beduinbakgrunn, og er en pioner innen egyptisk litteratur. Jeg trodde hele tiden at forfatteren var en mann, sikkert fordi Miral ligner på Mikal. Det er forsåvidt greit. Likefullt burde jeg kanskje tenkt på å sjekke det underveis i boka. For det var ingen tvil om at boka handler om undertrykte kvinner. Feminismen er sterkt tydelig i boka, og det kan du lese mer om i avhandlingen The Oppressive Oppressed in Miral Al-Tahawys Blue Aubergine. Blå aubergine fikk fantastiske kritikker i Egypt, men boka ble også sterkt kristisert.

Blå aubergine var en veldig lettlest bok, ikke mer enn 159 sider og lest ut på et par timer. Samtidig var det en vanskelig bok å lese. Hovedpersonen er Nada, og vi følger livet hennes gjennom tre ulike perioder i livet hennes, gjennom tre ulike synsvinkler: Første, andre og tredje person. Dette gjorde det vanskelig å følge med på hvem som var fortellerstemmen og hvem historien handlet om. Ved siden av de mange fortellerstemmene, glir også Blå aubergine mellom drøm og virkelighet, erfaringer og ønsketenkning. Blå aubergine mangler også en tydelig avslutning, som gjør at man (i alle fall jeg) sitter litt skuffet tilbake etter siste side er lest. Det er mulig dette hadde vært noe bedre om jeg hadde hatt bedre bakgrunnskunnskap om egyptisk historie for jeg begynte på boka.

Blå aubergines første del er viet Nadas barndom. Nada ble født  en sjebnesvanger natt i 1967, under seksdagerskrigen mellom Egypt og Israel. Hun var prematur, og hadde derfor en vanskelig start på livet. Videre har oppveksten bydd på lere utfordringer, ikke minst vanskelighetene med å leve opp til foreldrenes forventninger til henne. 

Åpningen av boka

Blå aubergine, del to, handler om Nada som student. Hun bor på internat og deler rom med tre andre jenter. På universitetet bruker hun sjal, og dekker så mye hun kan av hodet. På denne måten kan hun gjemme seg, skjule alle arrene fra barndommen. Hun har aldri vært pen, og har alltid fått høre det. Men hodeplagget  blir også en mur som hindrer henne i å oppnå det hun drømmer om. For Nada bærer på et sterkt begjær og et brennende ønske om intimitet. 

Ibn Hazm, fra Duens ring

Blå aubergine, del tre, handler om Nadas liv som doktorgradsstudent. I denne delen av boka får vi et innblikk i islamsk litteratur. Det er Duens ring av Ibn Hazm, som blir en gjennomgangstone. Duens ring er et litterært verk som handler om "the art of love". Det er vakkrt og veldig inspirerende å få lese disse tekstene, som gir dybde og bedre forståelse til Nadas liv, både som individ som strever med å finne sin plass i et samfunn i sterk endring, men også for å bedre forstå konflikten mellom et tradisjoner og modernitet.

Til å være en såpass kort roman, så rommer Blå aubergine mye, alt fra flere personkarakteristikker av Nadas familie og næreste venner, Nadas indre kamp mellom sine romantiske lenglser i et samfunn der det er vanskelig å leve dette ut og et innblikk i egyptisk historie og et samfunn i endring. En på mange måter utfordrende (men lettlest) bok, absolutt vel verdt å lese!