Bokomtale: Den mørke porten

Foto: Samlaget

Eg har lese Den mørke porten av Lars Mæhle. Denne boka fekk eg veldig lyst til å lesa etter den gode omtalen til Mai Lene. Les omtalen hennar, for han er svært god! Geir har òg skrive ein god omtale.

Samlaget skriv dette på heimesida si:

Ein mann blir drepen på brutalt vis i ein kyrkjeruin, same stad som psykologen Karsten Scheel blei funnen myrda fem år tilbake. Ina Grieg, Scheels kollega og hemmelege elskar, blir inkludert i etterforskingsteamet. Kjensla av at ho er med i teamet på nåde, gjer at Ina Grieg finn uortodokse metodar for å få etterforskinga framover. Hennar gamle venn og mentor, den pensjonerte psykologprofessoren Trygve Winther, viser seg å bli til stor hjelp. Snart blir det klart at dei står ovafor ein seriedrapsmann besett av hemn. Og Ina må kjempe mot fleire demonar i jakta på fienden, ikkje minst sine eigne.

Den mørke porten er Lars Mæhles krimdebut. Boka er velskriven, og det er herleg annleis å lesa krim på nynorsk. Boka er lettlest, men samstundes kløktig. Krimhistoria er original i den forstand at det er ein psykolog som er hovudpersonen. Likevel må eg seia at på mange måtar var og boka lett å gjennomskoda.Allereie fyrste møte med mordaren rekna eg med at det var han/ho. 

Boka er skriven i fleire perspektiv. Me får sjå det frå dei drepne si vinkel og frå mordaren sitt perspektiv. Sjølve etterforskinga er skriven i tredje person. Som lesare vert me då nesten allvitande. På mange måtar "rettferdiggjer" det at me klarar tidleg å gjennomskoda historia. Samstundes er det fleire bitar i det store puslespelet som ikkje vert lagt på plass før boka er slutt, og det gjer at boka likevel er spanande frå byrjing til slutt.

I åpninga får me lesa om Heggvik, som veit at han er på veg til å møta mordaren sin. Me veit kva som har skjedd, og me skjønar fort at dette drapet er eit resultat av ei tidlegare hendig, og at det er eit drap i ei rekke av fleire andre uoppklarte drap. Kva var det eigentleg som skjedde? 

Ina Grieg, som er psykologen som får bistå politiet i etterforskinga, er ein spanande karakter. Ho er truverdig, sjølv eg på mange måtar ikkje likar ho. Men det handlar vel meir om at eg ikkje trur me hadde blitt bestevenninner. Ho er veldig forskjellig frå meg, og nok og eit stykke frå å vera slik eg meinar at ein psykolog bør vera. Og så skal eg vera så ærleg å seia at det er enkelte sider hjå henne som eg ynskjer eg ikkje skulle ha kjent meg så godt igjen i ...

Den mørke porten er på ein måte meir enn ein kriminalroman. Boka tangerer ein del psykologiske aspekt, som gjer at historia, ikkje berre får ei større dybde, men òg at historia vert truverdig. Som lesar sit eg òg igjen med ei kjensla av at boka har rørt ved meg. Eg har blitt utfordra!

Ja, eg vil lesa meir av Lars Mæhle, 

og eg vil bli betre kjent med Ina Grieg! 

Klart eg anbefaler boka!

Kva las du no?

Nynorsk er vakkert!

Då eg byrja på skulen då eg var lita, heitte den fyrste leseboka mi "Kva las du no?" Då vi flytta til Stavanger blei hovudmålet mitt bokmål, og det har eg alltid syntes har vore trist. Eg har aldri slutta å vera glad i nynorsk. Og når eg veit at mange vel bort nynorske bøker, sjølv om det er kvalitetslitteratur, så tenkte eg å slå eit slag for dei  nynorske bøkene  med å synleggjere dei betre på bloggen min. Og så vonar eg at det skal gjera meg òg meir bevisst på å velja nynorsk litteratur. 

Desse bøkene har eg lese:
1. Nesten frelst av Sigvart Dagsland av Olaug Nilssen
2. Den mørke porten av Lars Mæhle
3. Fugletribunalet av Agnes Ravatn
4. Fuck off I love you av Lars Mæhle 
5. Veke 53 av Agnes Ravatn

Bokryggpoesi

Bokryggpoesi kan høres enkelt ut, men for meg er det ikke det! Jeg har hatt stor glede over andre bloggeres kreative og til tider ganske så dype bokryggpoesi. Og jeg har prøvd tusen ganger (minst!) å lage god bokryggpoesi selv, dog uten hell. Derfor har jeg nesten aldri deltatt på denne koselige utfordringen. Men i dag kom min helt av seg selv, så da kan jeg endelig også bli med. Hurra!

Skumringstimen

Den mørke porten

Hjem

Andre bloggeres bokryggpoesi denne uka:

Gråbekka

Min leseprofil

Jeg har ikke vært så aktiv på bloggen i sommer, så nå passer det med en liten presentasjon av meg selv igjen. På bokmerker.org har de utfordret bloggere til å skrive om sine lesevaner, og her er mine:

Den skal tidlig krøkes den som god kriminalorfatter skal bli ;)

1. Hvilken bok leste du sist?

Om jeg skal være helt ærlig, så var den siste boka jeg leste I-boken min, fra Go'bokens abc-serie. Den leste jeg på sengekanten i kveld, sammen med eldsteman som skal "lære" bokstaven I på skolen i morgen.

Den siste boka jeg leste for bare meg selv, var Hjem av Anne Karin Elstad. Rørende, vakker og trist bok!

2. Hvilken bok skal du begynne på nå?
Planen er at jeg skal lese Drep ikke en sangfugl av Harper Lee, som et bidrag til Lines lesesirkel der vi leser bøker fra 1001-listen. Det vil si, jeg har begynt på den, for nesten to uker siden, men ahr ikke lest mer enn 5-6 sider, så jeg er ikke helt i rute kan du si ... Men med mye på hjemmefronten og ny jobb, så vurderer jeg å lese ei litt mer lettliva bok. Kanskje en krim av Lars Mæhle?

3. Er det mest mannlige eller kvinnelige forfattere i bokhyllen din?
Det er nok mest menn, sånn helt fra mitt eget lille hode, helt uten å telle. Men mannen er enig med meg. Men vi er ikke helt enige i prosentfordelingen mellom kjønnene. Jeg tenker 65% menn og 35% kvinner, men mannen tenker det er minst 70% menn.  Generelt tenker jeg lite på på om forfatteren er mann eller kvinne når jeg velger bok. Det betyr ingenting for meg.

4. Teller du alltid hvor mange sider du har igjen av en bok, eller tenker «nå har jeg kommet en fjerdedel/halvparten» eller lignende?
Jeg teller av og til, men langt fra ofte. Men jeg liker å følge med på når jeg er kvartveis, halvveis og så videre. Helt uavhengig om det er en god eller dårlig bok. 

5. Hvordan velger du hvilke bøker du vil lese? 

Omslaget på boka betyr mye, og det er jo også ofte omslaget som er førsteinntrykket mitt av ei bok. Og jeg dømmer glatt ei bok nedenom og hjem om jeg ikke liker coveret. Like viktig er vaskeseddelen bak på boka. Om den appelerer til meg, kan jeg faktisk velge å overse at boka har et lite tiltrekkende cover. Omtaler av ei bok appellerer ofte til meg. Og for meg betyr det lite om omtalen gir god eller dårlig kritikk av boka. Om en blogger roser ei bok opp i skyene som ikke appellerer til meg, da kan jeg tenke at "kjære vene, hvordan går det an å like ei så dårlig bok?" Likeledes om noen slakter ei bok, så kan jeg bli så nysgjerrig at jeg bare må lese boka for å gjøre opp min egen mening.

6. Når er en bok for lang?Alle kjedelige bøker er for lange. Så enkelt er det. 

(Og så må jeg innrømme at jeg kan kvie meg for å starte på tykke bøker, men det handler om at jeg vet at jeg lett glemmer at jeg "har et liv" når bøker blir for gode, og det blir fort et problem i en hektisk hverdag, hehe ... )

7. Leser du like gjerne på engelsk (hvis det er originalspråket) som på norsk?Nei. Absolutt ikke. Men jeg har et mål om å lese flere bøker på englesk. Både fordi jeg vil bli flinkere i engelsk, men også fordi jeg tror at leseopplevelsen ofte kan bli bedre om man leser på originalspråket.

8. Hvilken bok var den siste du bare måtte overtale ALLE vennene dine til å lese?Av de siste bøkene jeg har lest, må det nok bli Barnepiken av Kathryn Stockett. Det var fornøyelig lesing! Anbefales, oh yes!

9. Kan du slutte å lese en bok hvis den er kjedelig? I så fall – når gir du opp?Nei. Dessverre.
Jeg husker for flere år siden leste ei forholdsvis tykk bok som irriterte meg grenseløst. Mest fordi det var en så uendelig dårlig tittel. Jeg tenkte tidlig at jeg måtte slutte å lese, men jo lenger ut i boka jeg kom, jo mer irritert ble jeg. og jeg kunne for alt i verden ikke skjønne tittelen: Beretninger om besettelse. Da jeg omsider hadde lest siste side, og jeg lukket boka, så jeg at boka het Beretninger om beskyttelse, og plutselig falt bitene på plass ;-)

10. Hvilken sjanger er overrepresentert i bokhyllen din – og hvilken finnes ikke?Mye krim! Og absloutt ikke science fiction eller fantasy (heldigvis! Jeg er full av fordommer!)

Biografisirkelen: Hjem av Anne Karin Elstad

Jeg har i grunnen alltid likt å lese biografier, men av en eller annen grunn har det blitt lite av det de siste 20 årene ... Nå som Moshonista har startet en biografisirkel, så gir det meg et spark i baken til å børste støvet (ja, vi har mye støv hjemme!) av alle biografiene vi har liggende i bokhylla. For ikke å snakke om alle de spennende biografiene som venter i butikken!

Denne runden i biografisirkelen er det skribenter som står på agendaen. Om du besøker Moshonistas blogg, så kan du lese om Henrik Ibsen, Cora Sandel, Astrid Lindgren, Odd Børretsen, Sigrid Undset, Paolo Coelho, William Shakespeare og Hulda Garborg.

Mitt bidrag i denne runden er Anne Karin Elstads selvbiografi Hjem. Anne Karin Elstad er en forfatter som virkelig har berørt hjertet mitt gjennom bøkene sine. Historiene hennes er så ekte og virkelighetsnære. Spesielt bøkene om Julie har berørt meg. Bøkene har fått meg til å gråte og le. Det meste jeg har å utsette på bøkene til Elstad, er at de tar slutt. Jeg vet at innlevelsesevnen min til tider kan være (vel) stor, men det er så godt med de bøkene der jeg virkelig føler jeg er en del av historien. 

I biografien til Elstad, får vi et nært innblikk i hennes barndom og oppvekst i ei lita bygd på Nordmøre. Vi møter ei lita Anne Karin på fire og et halvt år som akkurat har blitt storesøster. Det er krig, og de lever et hardt liv på gård. Anne Karin lærer tidlig hva ansvar er, og både hjertevarmt og veldig hjerteskjærende å lese om barndommen hennes. Hun har vokst opp i en god familie, med både foreldre og besteforeldre som støtter og elsker henne. Samtidig leser jeg om en veldig redd og usikker liten jente.

" Jeg ber kveldsbønnen min som jeg har lært av bestemor: Nå lukker seg mitt øye, Gud fader i det høye i varetekt meg tag. Fra synd fra sorg, fra fare, din engel meg bevare som ledet har mig for i dag. Amen. Etterpå ber jeg min egen bønn, som jeg har laget selv og som jeg ber hver eneste kveld, men det hjelper ikke alltid: Kjære Gud: Let mæ sova godt i natt og ikkje vakn' midt på natten. Let mæ drøm en god drøm og ikkje en vond en. Amen."

Anne Karin ( det må være på fornavn nå som jeg har blitt så godt kjent med henne!) skriver at de var en familie som var opptatt av litteratur. Hun fikk tidlig bli kjent med bokstavene og bøkenes verden. De hadde bøker av alle de store norske forfatterne i hyllene. Bestefaren var stortingsmann og "tok hjem" en del kjente personligheter, også forfattere. Det var et aktivt kulturliv i bygda, og Riksteateret besøkte bygda hvert år. Gjennom dette fikk også Anne Karin et godt og nært forhold til norsk litteratur og dramatikk.

"Nå nei, du Nils, her i garda brenn vi ikkje høgverdig litteratur. At'n Hamsun svikta, e ei sorg for oss all i hop, men det han har gjort e ei sak, diktinga hans e nå anna og den forsvinn ikkje, sommå kor mang bokbål folk fyre opp no. Gi mæ bøkern."

Jeg lider av en litt lei skrivesperre for tiden, så denne omtalen blir langt fra så god som den burde blitt. Boka om Anne Karin Elstad berørte meg så sterkt, og jeg hadde så lyst til å skrive et sterk og følelsesladet innlegg. Både fordi det hadde vært godt for meg, men det hadde også vært en så fin måte å hedre minnet om Anne Karin. Anne Karin, som kanskje er den forfatteren som har berørt meg sterkest (sammen med Khaled Hosseini i Drageløperen.) Bøkene om Julie er det mange år siden jeg leste, men ennå kjenner jeg følelsen jeg  hadde da jeg leste bøkene. Det var ikke bare det at jeg ble glad i Julie. Jeg var Julie. Eller rettere sagt: Jeg satt med en følelse av sorg over at jeg ikke var Julie. Ikke fordi Julie hadde et glansliv. Men fordi hun var så ekte. Anne Karin skildret et ekte og hjertevarmt liv i bøkene om Julie. Og etter å ha lest Hjem, sitter jeg med en følelse av at Anne Karin har brukt mye av sitt eget liv i disse bøkene også. Som om det jeg har lest i Hjem har jeg lest før. I bøkene om Julie.

Det jeg egentlig vil si med denne "kvakksalver"omtalen:
Hjem er en vakker bok. Hjerteskjærende vond. Kjære vene, jeg har grått så det har gjort vondt! Jeg har lengtet etter å være nær i mange gode og hjertevarme hendelser. Jeg har lengtet etter å sette meg ned og holde rundt ei lita og redd jente. Jeg har hatt lyst til å riste en til tider slem storebror. Å si noen alvordsord til foreldre og besteforeldre som setter veldig høye krav til et lite barn. Mon om ikke barnevernet hadde kommet inn i bildet om ei 14 år gammel jente ble tatt ut av skolen for å være husmor med ansvar for en hel gård og deres arbeidsfolk.

Jeg har alltid vært glad i Anne Karin. Jeg er enda mer glad i henne nå! Det er så uendelig trist at Anne Karin er død  jeg skulle så gjerne ha takket henne for alt hun har delt. Bøkene hennes har betydd så mye for meg, og det spørs om de ikke må gjenleses snart!

HJEM! En biografi jeg skulle ha lest for lenge siden, men som jeg er glad jeg har lest nå!