En smakebit på søndag: Dommeren og hans bøddel

Det er sundag, sol og tid for vekas litterære smakebit! I dag har eg lese ferdig Dommeren og hans bøddel av Friedrich Dürrenmatt. Boka er mitt fyrste bidrag i Lines lesesirkel (1001 bøker du må lese før du dør) og mitt sveitsiske bidrag til mi litterære verdsomseiling! Bokomtalen kjem fyrst i slutten av månaden. Men eg kan allereie no røpe at eg har kost meg med denne boka, som blei utgjeven i 1952.

Dommeren og hans bøddel er ei lettlest, annleis og særs morosam krimbok. Ikkje morosam fordi forfattaren prøvar å få deg til å le. Men fordi den noko, tilsynelatande slette etterforskinga er så godt som fri frå rettstekniske undersøkingar.

Når det fyrste politimannen gjer etter å ha funne ein skoten mann i ein bil, er å køyre bilen for å fylle bensin, ja, då kan ein lure på kor mykje eigentlig politiet ha uvikla arbeidsmetodane sine dei siste tiåra. Boka blei vel og skriven som ein kritikk mot manglande bruk av tekniske bevis, etter kva eg har lese andre stader.

Boka presenterar mange spanande tema, som det står på coveret: "En roman om skyld og soning, forbrytelse og straff."

Smakebiten er henta frå side 8:

Så fattet han en beslutning. Han skjøv den døde over i det andre forsetet, satte ham oppreist og festet den livløse kroppen med en lærreim, som han fant i bilen. Så satte han seg inn bak rattet.

Motoren gikk ikke mer, men bilen trillet uten vanskeligheter ned den bratte veien til Twann. Clenin stanset foran Hotel Bären, hvor han fikk fylt bensintanken uten at noen oppdaget at den fornemme og urørlige skikkelsen var død.

Besøk Maris blogg, og les fleire smakebitar. Du kjem garantert til å finne opptil fleire godbitar. Lukka er ei god bok :)