En smakebit på søndag: Der vi engang gikk

I morges leste jeg ferdig Anger av Arnaldur Indri∂ason. Les anmeldelsen her.


I dag (eller i morgen) har jeg tenkt å begynne på en ny bok, Der vi engang gikk av Kjell Westö. Siden det er søndag, og tid for å dele smakebiter hos Flukten fra virkeligheten, så kommer det i dag en (litt lang) smakebit fra denne boka fra meg:

"Lucie skulle alltid komme til å huske disse sommerukene. 

      Det som gjorde dem minneverdige, var ikke skarlagensfeberepidemien som rammet Hangö, slik at Lawntennisturneringen nesten måtte avlyses. Det minneverdige var ikke at hun gikk til semifinalen i dameklassen da turneringen endelig kom igang, og heller ikke at hun møtte nettopp Siggan i semifinalen og at hun i den kampen spilte bedre tennis enn noen gang før.

      Det var ikke engang utbruddet av storkrigen og det at nesten alle utenlandsgjestene ved pensjonatet, blant dem ekteparet von Tinzelmann og deres sønn Maxi med det ustyrlige, svarte håret, reiste hjem.

      Det var noe helt annet. Det var det at hun denne sommeren sluttet å lystre det navnet som hun hadde hatet så lenge."

Med disse ordene gleder jeg meg til å komme igang med boka! Den har stått lenge i hyllene mine og ropt, og endelig skal den få lufte sidene sine!

Boka har fått mange gode kritikker:
Varige fotspor - Aftenposten
Bokbloggen Knirk
Marianne leser