Today's prompt is to show a picture of what you are wearing, so here I am:
This dress my husband bought for me when we were on a romantic weekend in Stavanger. We don't have to travel to get a weekend off, they have plenty of good hotels in our hometown too ;)
Click on the picture below to get more information on the challenge:
Today is the second day of Photo A Day May, and today's challenge is SKYLINE! I had to get a photo from the archives, as I forgot to take the SKYLINE picture I had planned to shoot on our long walks today ...
Ja, nå er det noen dager siden jeg leste ferdig Isprinsessen av Camilla Läckberg, og det er på tide å skrive en bokanmeldelse før jeg glemmer det ut ;) Isprinsessen er andre bok i verdensturnéen min, og min aller første bok av Camilla Läckberg.
Isprinsessen er den første av åtte bøker om foratteren Erica Falck og politimannen Patrik Hedström. Dette kan du lese på baksiden av boken:
En eldre fisker finner Alexandra Wijkner med oppkuttede pulsårer i badekaret i barndomshjemmet. Han styrter ut og kaster seg over den første han møter. Det er forfatteren Erica Falck, som er i Fjällbacka for å gjøre opp boet etter sine avdøde foreldre. En gang var hun Alexandras beste venninne. Men de mistet kontakten i tolvårsalderen, like før Alexandra flyttet fra Fjällbacka uten å si adjø, og Erica har aldri skjønt hvorfor.
Etterforskningen ledes av politimannen Patrik Hedström ved Tanumshede politistasjon, med Erica som en viktig kilde. De to må tilbake til fortiden for å avdekke de mørke hemmelighetene som skjuler seg under overflaten.
Jeg er (som vanlig) todelt i min kritikk av boka. Først og fremst må jeg si at jeg likte krimhistorien i boka veldig godt. Samtidig får forfatteren et stort minus for at jeg hele tiden lå et hestehode foran Patrik og Erica. Selv om jeg ikke var 100% sikker på morderen, så skjønte jeg hva de dype hemmelighetene var minst 100 sider før politiet. Og når det gjelder morderen, så stiller jeg meg usikker på om h*n ville være i stand til å tenke så mye på det tekniske?
Det som kanskje irriterte meg mest med boka, var at den var veldig stereotyp. Den maktsyke konemishandleren, den bortskjemte og tilsynelatende følelseskalde ektemannen, den rike og hensynsløse, den "nesten-rike" som ivaretar fasaden, sportsidioten med den sjalu kona ... Og så må vi ikke glemme de "perfekte" Erica og Patrik, de som likssom har skjønt alt om forhold og mennesker ... Läckberg har også en tendens til at de rike og vellykkede er pene, mens de det ikke går så godt med har et grått og trist utseende. Det blir litt patetisk for meg!
Jeg må avslutte med det positive: Boka hadde en spennede handling! Jeg liker godt når handlingen rommer mange aspekter, og det gjør det virkelig i Isprinsessen! Vi møter mange spennende personer (dog de blir til tider fryktelig stereotype!), og jeg har sansen for at Patrik og Erica må nøste seg 25 år tilbake i tid for å danne et helhetsbilde over hva som faktisk har skjedd. Jeg kommer til å lese resten av Camilla Läckbergs bøker, og håper at de også kommer til å være like spennende som Isprinsessen, men at de ikke blir fullt så lette å gjennomskue ;) Jeg anbefaler boka!
Jeg har tenkt at hver mandag skal jeg legge ut et dikt i bloggen min. Det er et hav av fantastiske dikt der ute, men jeg er ikke flink til å prioritere å lese dikt. Nå kan jeg endelig gjøre noe med det! Bli gjerne med, og skriv gjerne i kommentaren om du har et fint dikt i bloggen din! Om du ikke blogger, men likevel brenner inne med et fint dikt, så del det gjerne! Kanskje jeg liker det så godt at jeg deler det en annen mandag :)
Robert Graves har skrevet diktet Tid.
Graves ble født i London i 1895, og hans første bok ble gitt ut i 1916 mens han selv kjempet på vestfronten. Han har gitt ut flere bøker, både poesi og romaner.
Blomstenes skjønnhet er tiden!
I dag er det mannens bursdag, og i den forbindelse vil jeg gjerne tilegne dette diktet til ham:
TID
Den vage sjøen dunker mot marmorklippene og bryter småsten løs, som slites over tid til de ligner blomster.
Eller det vage været vandrer over engene, og opp springer fargede blomsterknopper, som små marmorstener.
Blomstenes skjønnhet er Tiden; skremt av døden. Småstenenes skjønnhet er også Tiden, trette av livet.
Det er enkelt å beundre en svaiende blomst eller en glatt småsten som er farget av den vage tid.
Tid er tidens forløp, et oljeglatt element som gjør enhver motvillig lås eller rustent hengsel kjærlig og føyelig.
Og er jeg i stand til å motstå det vakre paret, alderdom og barndom, tidens tvillinger, sørgmodige og vage?
Og vil jeg ikke vise min tillærte takknemlighet: Oppmuntre alderdom med sønnlige blomster, barndom med småsten?
It's been one year since I held my youngest son in my arms for the first time. What a blessed and wonderful year it has been! We had a troublesome road to meet, but through God's grace our family is complete!
Ja, nå er det noen dager siden jeg leste ferdig Isprinsessen av Camilla Läckberg, og det er på tide å skrive en bokanmeldelse før jeg glemmer det ut ;) Isprinsessen er andre bok i verdensturnéen min, og min aller første bok av Camilla Läckberg. 
