15 bøker

Anette har begynt med en liten utfordring der man skal presentere 15 bøker man har lest, ut fra denne listen:

1 … har med något som alltid finns i vårt kylskåp att göra.

2 … har med en tid jag saknar att göra.

3 … har med en ovana jag har att göra.

4 … har med något jag ser fram emot att göra.

5 … påminner mig om min barndom.

6 … har med en onödig sak som gör mig ”lycklig” att göra.

7 … har med en plats jag vill till just nu att göra.

8 … har med något nödvändigt ont att göra.

9 … har med en blomma jag tycker om att göra.

10 … har med något uppifrån att göra.

11 … har med en semesterresa jag har gjort att göra.

12 … har med en sak jag aldrig ska göra att göra.

13 … påminner mig om min ungdom.

14 … har med idag att göra.

15 … gör mig glad.

Dette er sånt jeg kan like, og selv om allerede den frøste oppgaven har begynt å gi meg grå hår, vil jeg bli med på denne. Innleggene her vil komme uregelmessig, det kan jeg love dere, men de kommer! Og om sikkert litt mer enn 15 uker, er jeg ferdig med denne listen. Jeg kommer kun til å dele bøker jeg har lest, men det er ikke sikkert jeg har blogget om de før. Nå må jeg begynne å lete i "glemselens arkiv" ;)

Boken på vent: Respekt og Alarm

Hver tirsdag vil Beathe vite hva vi har lyst til å lese, enten snart eller om en stund. Hun tror at dette er noe alle vil vite, derfor ber hun oss om å blogge om disse bøkene vi ahr på vent, enten de har samlet støv lenge i hyllene dine eller om de fremdeles venter på å bli kjøpt av deg. Det fine med denne utfordringen, er at de andre som deltar gir deg masse tips til gode bøker. Så får du enda flere bøker på vent ;)

I dag har jeg vært på Hanne Nabintu Herlands hjemmeside, og der fikk jeg ferten av to bøker som jeg definitivt kommer til å lese!

På et bakteppe av biografiske fortellinger fra Herlands dramatiske og usedvanlige oppvekst i Afrika, forteller hun om sitt første møte med Norge i voksen alder. Møtet medførte et betydelig kultursjokk. Overrasket over janteloven og gruppepressets harde grep, møtte hun et folk som hun følte var alt annet enn fritt. Herland skriver om snillisme, rasisme, middelmådighet, mangelen på respekt for den tradisjonelle norske kulturen og troen på Gud som en naturlig ting.

Hennes målsetning med denne boken er å øke nordmenns kunnskap om fremmede kulturer og deres virkelighetsoppfatning. Like viktig er innvandreres forståelse for norske holdninger og hva som må til for at innflyttere blir respektert i det norske samfunnet.

Hanne Nabintu Herland, kjent kontroversiell religionshistoriker og en av Norges mest medieprofilerte samfunnsdebattanter, belyser i denne boken en rekke områder hvor den norske kulturen er i krise. Det er et paradoks at Norge som er et av verdens rikeste land, likevel sliter med store sosiale og medmenneskelige utfordringer. I sin bok Alarm! Tanker om en kultur i krise presenterer hun en rekke dyptpløyende resonnementer om hvorfor samfunnet har utviklet seg slik. Hun analyserer hva som skal til for å få et varmere og mer solidarisk samfunn.

Bokomtale: Nattefokk

For ikke lenge siden leste jeg Skumringstimen av Johan Theorin, og var bergtatt! Dette var en bok og orfatter som imponerte meg. Så da mannen kom hjem med bok nummer to i Ölandsserien ble jeg utrolig glad, og mannen fikk nok ei stjerne i boka ;) Skumringstimen var en utrolig sakte bok, men likevel drivende spennende. Nå var jeg spent på om Nattefokk ville by på det samme.

Nattefokk er en spøkelseskrim. Selv om jeg ikke er fan av spøkelseshistorier, har Johan Theorin skrevet en drivende god og spennende fortelling. Nattefokk var, som Skumringstimen, heller ikke en bok med høyt tempo og mye action. Likevel klarte Theorin igjen å skape en god spenningsnerve. Vi fikk følge flere parallellhistorier, både i nåtid og fortid. Gjennom hele boka var ejg nysgjerrig på hvordan trådene i disse historiene skulle knyttes sammen.

Katrine og Joakim, med barna Livia og Gabriel flytter fra Stockholm til Åludden gård på Öland. Det går mange rykter om at det spøker på gården. Ikke lenge at de har flyttet inn, blir Katrine funnet død på gården. Det er ingenting mistenkelig med dødsfallet, og ingen etterforskning settes derfor igang.  Den nye politibetjenten på øya, Tilda Davidsson, gjør likevel noen undersøkelser på eget initiativ. 

Tilda er i slekt med Gerlof Davidsson, som vi også møtte som en av de sentrale aktørene i Skumringstimen. Han er en gammel, revmatisk mann med store intuitive evner. Tilda er i samtale med ham for å høre ham fortelle om familiehistorier som er i ferd med å bli glemt. Gjennom disse samtalene blir hun kjent med en mann som spør og graver, og som gjerne er med nysgjerrig enn de fleste. Han klarer, som gammel sjømann å avdekke at Katrines dødsfall ikke er så enkelt som det tilsynelatende ser ut.

Mirja Rambe, datter av Torun Rambe har opplevd mye vanskelig i livet sitt. I ungdommen bodde hun sammen med moren sin på Åludden gård. På en vegg i låven fant hun flere navn og dødsår risset inn med kniv. I en bok har hun skrevet ned historien til hver av disse personene. Hvor har hun hørt disse historiene?

Ethel, som er den avdøde søsteren til Joakim får vi også høre en del om. Hun blir etterhvert en sentral del i det som Joakim og Livia opplever på Åludden gård. Selv om det for meg ble litt mye spøkelsesaktig at Ethel skulle gå igjen på Åludden når hun var død i Stockholm, så var dette også en gripende historie. Det tok litt tid før det gikk opp for meg at Ethel var så sentral som hun var i dette persongalleriet. 

Hvert år, som regel er det et stort snøfokk på Öland. I årets fokk møter vi dramatiske hendelser. Denne natten er det både spøkelseshistorier, politisaker, mordsaker, personlige historier som møtes og knyttes sammen.

Jeg har lest omtale av denne boka hos flere bloggere som liker Nattefokk mye bedre enn Skumringstimen. Jeg holder nok en knapp på Skumringstimen. Hadde det ikke vært for alle spøkelsene, hadde kanskje Nattefokk blitt eneren hos meg også. Kanskje! Men at Johan Theorin mestrer skrivekunsten er det ingen tvil om! Jeg blir så imponert over alle de flotte landskapsskildringene. Jeg synes det gir det et særegent og vakkert preg på bøkene når han lar naturfenomener fra Öland danne et vakkert og brutalt bakgrunnsteppe for historiene. 

Nattefokk er absolutt lesverdig, og anbefales på det varmeste!!

Spoileromtale: Du forsvinner

For en tid siden fikk jeg tilsendt et leseeksemplar av Du forsvinner av Christian Jungersen fra Aschehoug. Med en gang jeg fikk forespørsel om å lese boka, var jeg sikker på at det var ei  bok midt i blinken for meg. Etter å ha lest den meget engasjerte omtalen til Bok-Karete var jeg ikke i tvil: Denne boka skal jeg lese! Fort! Og etter å ha lest litt flere bokomtaler, som Rose-Maries, så skjønte jeg at her er det litt delte meninger. Likefullt vet jeg at jeg er kvinne nok til å stå for mine egne meninger, så jeg startet med friskt mot, og gledet meg til å skrive en engasjert omtale selv.

Slik ser bokas "vaskeseddel" ut:

Er det rart jeg gledet meg til å begynne på boka? Den høres jo unektelig enormt spennende ut!

Men jeg må innrømme: Jeg fant ikke noe av dette omtalte "drivet" i boka, eller det fantastiske språket til Jungersen.  Historien om Mia og Frederik er preget av hans hjerneskade, og som tema i seg selv, er dette noe jeg fascineres av. Likevel ble jeg fort "lei av" hele Frederiks hjerneskade. I hele første halvdel av boka gikk det omatt og omatt: "Men det er ikke Frederiks feil, han har en hjerneskade ..." Uansett hva som skjedde i boka, uansett hvem Mia pratet med, uansett hva ... - så gikk disse ordene varme i meg. For meg så ble det bare en lang oppramsing av hendelser som alle resulterte i det samme: Det er ikke Frederiks feil!

At Jungersen skildrer livet med en hjerneskadet på en realistisk måte, det er jeg ikke i tvil om. Likefullt ble jeg irritert av både Frederik og Mia. Det ble litt for mye for meg til at jeg klarte å leve meg inn i det. Annet enn at jeg hadde lyst til å tuppe Mia i baken og si "kom deg bort fra den idioten!" Han var jo en idiot både som syk og frisk. Vel og bra at han trengte støtte nå, men hvor mye skal en kone tåle? Ikke så mye som Frederik i alle fall! Mannen med flere affærer og bedrag bak seg. 

Boka tok seg opp etterhvert, når Mia innleder et forhold med Frederiks advokat. nå kan man kanskje si at jeg er dobbelmoralistisk her, som fordømmer Frederiks forhold og ikke Mias. Og det skal jeg med hånden på hjertet si at jeg er; dobbelmoralistisk. Er vi ikke alle det til tider? Nå er dette ei bok, og da liker jeg å lese om den romantiske kjærligheten. Så får det bare være at den ikke er så edel som den burde være. Og så var det jo slik at Mia ikke ble hos mannen av kjærlighet, men fordi han var syk. Hun hadde nok også et litt vel idyllisert bilde av at Frederik kanskje kom tilbake som den trofaste?

Noe av det jeg likte med boka, var en del filosofiske emner: Hva er kjærlighet? Hvem er vi? Hvem eller hva styrer de valgene vi tar? Og så likte jeg en del av det som Mia tenkte og opplevde, da det var veldig gjenkjennbart for meg. Jeg er dame, og tenker mange rare tanker, og takk og pris for at jeg ikke er alene om det!

Så viser det seg jo i løpet av boka, at biologien tuller med flere av personene. For hva da når det viser seg også at den utro advokaten har en hjerneskade? Eller er det Mia selv som har forandret seg? Hvem er det egentlig som forsvinner? Er menneskenes hjerner styrt av naturlovene uten mulighet til å ta egne valg? Når alt floker seg i alles hjerner ... DA blir det mye for lille meg!

Det er mulig jeg ble skuffet fordi jeg ventet meg noe mer thrilleraktig. Hvorfor jeg forventet det, vet jeg ikke, for vaskeseddelen lover vel ikke det ...? Mulig det er ordene djevelsk, psykologisk og katastrofen som villedet meg ...

Jeg hadde kanskje klart meg uten å lese boka, men jeg føler jeg må si at du må vel lese den, for det er veldig godt mulig at du kommer til å like den bedre enn meg! Til slutt: Jeg angrer absolutt ikke på at jeg leste boka!!

OK, heeelt til slutt: Unntaket, som er en thriller, har jeg hørt så mye bra om, at den bestiller jeg nå! Ryktene sier at den er mye  bedre enn Du forsvinner. Så da kan det hende at Christian Jungersen kan snike seg til noen ekstra stjerner hos meg likevel!

En smakebit på søndag: Du forsvinner

Det er søndag, og tid for søndagens litterære smakebit hos Mari i Flukten fra Mari i Flukten fra virkeligheten. Jeg leser for tiden i Du forsvinner av Christian Jungersen, en psykologisk kjærlighetsroman. Foreløpig er jeg ikke kjempebegeistret, men jeg har ikke kommet lenger enn at jeg håper det snur. 

Dagens smakebit er fra side 76:

"Og så ser jeg det. Så ser jeg hva som skiller disse kvinnene fra andre mennesker jeg kjenner. De har utslettet sin seksualitet. De har gått opp på bålet og latt all sin sanselighet gå opp i røyk. Andrea er den mest skremmende av dem: Så mye yngre enn meg, de tynne leppene hennes, måten hun krøker seg sammen om seg selv på, inntrykket hun gir av at ingen elsker henne og at hun har avfunnet seg med å aldri bli elsket i fremtiden heller."

 Håper  smakebiten gav mersmak - 

besøk Mari og smak av hele det litterære tapasbordet :)

Som en liten ekstra bonus i dag vil jeg dele dette lille ordet med dere:

Bokomtale: Ta vare på mamma

Dette vakre omslaget får meg til
å lengte tilbake til Seoul!

Noen bøker berører meg mer enn andre, og Ta vare på mamma av Shin Kyung-sook er en slik bok. Ikke fordi jeg gråt mye, men fordi den rett og slett hadde så mye som angikk meg. Jeg leste boka i fjor også (les omtalen min her), og i det året som har gått siden da, har boka vokst i meg. Jeg har ikke klart å slippe den. Den har bearbeidet meg og gitt meg mye å tenke på. Noe har endret meg, og noe skulle jeg ønske at jeg kunne klare og forandre. Boka berører noe dypt menneskelig, og det gjør det skremmende på sett og vis å skulle ta tak i det som kan løftes og snus. Forandring er ikke alltid godt. Men livet tar slutt en gang, og da er det for sent. På baksiden av boken står det at Ta vare på mamma er en bok "om sårene og drømmene som skjuler seg i hjertet av en familie."

Ta vare på mamma  er en internasjonalt vel ansett roman, skrevet av Shin Kyung-sook, som er en av Sør-Koreas fremste og mest leste forfattere. Boka forteller historien om en familie som  mister moren sin på en undergrunnsstasjon i Seoul. So Nyo-pak er en eldre kone og mor til fire som på i en stor menneskemengde forsvinner fra mannen sin på vei inn i toget. Familiens anstrengelser for å finne igjen moren, beskrives fra ulike perspektiver, fra hennes nest yngste datter, eldste sønn og ektemannen. Vi får innsikt i deres opplevelse av tapet av moren og deres minner fra oppveksten, både på godt og vondt. Likeledes gir også boka et bilde av konlikter som skjuler seg i familien.

"Ting du aldri tenkte på da hun var her, begynte plutselig å dukke opp hele tiden. Etter at hun forsvant, hadde du ikke vært i stand til å konsentrere deg et sekund. Du husket alt du angret på."

Ta vare på mamma gir et portrett av en mor med høye forventninger, som vier livet sitt til å sørge for mat og omsorg for barna sine og ektemannen sin, ofte på bekostning av sine egne behov. Boka er et tilbakeblikk i morens liv, og sett gjennom både barnas og ektemannens øyne ser vi en kvinne som har gjort alt for familien. Først nå som moren er borte, stiller barna seg spørsmålet om moren har gjort alt for dem fordi hun likte det, eller om det var av plikt. Gjennom de sterke portrettene, ser vi at baåde barn og mann angrer. De angrer på alt de sa og gjorde, det de ikke sa. Mest av alt angrer de på alt de tok for gitt. 

"Han gråt ved minnet om den vårdagen de hadde sittet og delt bajonettfisken som mamma hadde dampet på morgenen til lunsj. Gode og metteh adde de strukket seg ut på soverommet og tatt en lur sammen. Han fortalte deg at han ikke visste den gangen at det var det som var å være lykkelig."

Det er lett å kjenne seg igjen i Ta vare på mamma. Selv om vi leser om en annen kultur, veldig fjern fra vår, så skildrer Shin Kyung-sook veldig sterke og sårbare relasjoner vi lett kan se oss selv i. Hva ville du gjort om en du er glad i forsvant? I en slik situasjon ville de fleste av oss se livet passere i revy, og vi ville alle hatt noe vi angret på. Hvor mye krefter ville du lagt i å finne personen? Og hva da, når de rundt deg stopper å lete før deg? Hvordan vil du klare å forholde deg til de personene?

Ta vare på mamma er en bok som stiller mange utfordrende spørsmål. Ikke bare om familieforhold, men også om morsrollen i seg selv. Er dagens mødregenerasjon annerledes enn de som var før oss? Er vi mer fokusert på egen lykke i motsetning til "å ofre seg for familien?" Eller er vår streben etter egen lykke et resultat av økonomisk stabilitet mer enn et generasjonsskifte? Jeg synes Shin Kyung-sook på en overbevisende måte klarer å skildre om det å være en selvoppofrende mor er et nødvendig offer av seg selv, eller om om det er urettferdig mot familien. Er familien bevisst blind til hennes tydelige helseproblemer, eller går moren for langt i det at "alt er bra, og det går snart over!"?

Barna stiller seg mange ganger spørsmålet om moren deres har vært lykkelig. Stod hun hele dagen på kjeøkkenet fordi hun likte det eller fordi hun måtte? Denne konflikten er med og belyser et sterkt skille mellom koreakrig-generasjonen og den moderne generasjonen. Jeg har en koreansk venninne, og hun sier at "jeg tror ikke engang at mine foreldre tenkte på lykke. De arbeidet hardt for å sørge for alt de kunne for barna sine. Lykke var aldri et valg; kun offer!" Sett i dette koreanske perspektivet, er ikke moren i boka spesielt heroisk, men mer slik som hun skulle være.

Ta vare på mamma er skrevet i andre person, og det gjør det til tider ganske forvirrende å lese denne ellers så velskrevne tanke-provoserende romanen. Det var lettere denne andre gangen å lese og forstå boka. Boka har flere fortellerstemmer: Forfatterdatteren, den eldste sønnen, ektemannen og moren. Gjennom disse froskjellige perspektivene får vi et sterkt portrett av en kvinne og mor.

Jeg elsket å lese om og forstå mer av den koreanske kulturen: Spenningen mellom buddhismen og kristendommen, høytidene og maten. Settingen er annerledes enn den vi kjenner, men temaene i boka er universelle: Kjærlighet, familie, hjem og relasjoner. Jeg må si som Jamie Ford, forfatteren av Hotellet på hjørnet av Bitter & Søt sier det:

"Noen bøker forandrer oss. Dette er en slik bok. Den forandrer hvordan vi husker. Det er en bok med fire historier, fire ekko, fire løfter og fire klagesanger - det er en bok jeg fortsatt skulle ønske jeg kunne lese om igjen for første gang."

Ta vare på mamma er en varm og god bok! 

Den anbefales på det varmeste!