Boken på vent: Du forsvinner

Hva skal du lese senere? Etter den bok du holder på med nå. Det er Beathe som spør. Hos meg er det ikke bare en bok på vent, men altfor(!) mange bøker ligger i hyllene og roper på meg. I dag  er det ei bok jeg enda ikke har i hus som jeg gleder meg til å lese: I dag har Aschehoug sendt meg et leseeksemplar på Christian Jungersens bok Du forsvinner. Det er ei bok jeg gleder meg til å lese!

Om boka:

Smakebit på søndag: Ta vare på mamma

Det er søndag, og tid for å dele litterære smakebiter igjen. Besøk bloggen til Mari for å smake flere godbiter - der er det garantert noe for enhver smak!

Min smakebit kommer i dag helt fra Sør-Korea: Ta vare på mamma av Shin Kyung-sook. Boka leste jeg for et år siden også, men om du leser omtalen min, så forstår du hvorfor jeg trenger å lese den om igjen. Det er en sterk og varm bok, og jeg blir veldig berørt når jeg leser den om igjen nå. Den har fremdeles en annerledes og til dels vanskelig skrivestil, men det gjør ingenting, for boka griper meg! Boka har jobbet i meg siden første gang jeg leste den, og nå kjenner jeg at den jobber mer i dybden. Dette er ei bok som berører meg på et personlige planet, og det er både litt godt og vondt samtidig ...

Dagens smakebit er hentet fra side 77:

"Han grep dem (morens hender) og lovet seg selv at han skulle gjøre disse hendene og denne kvinnen lykkelig, samme hva. Men det som kom ut av munnen hans, lød bare irritert da han spurte hvordan hun kunne bli med en fremmed mann bare fordi han sa hun skulle følge etter ham. Mamma freste: "Hvordan kan du leve uten å stole på folk? Det er langt flere snille enn slemme mennesker i verden!" Så smilte hun det vanlige, optimistiske smilet sitt."

Jeg ønsker deg en glitrende glad og herlig velsignet søndag!!!

Ta vare på de du er glad i!

Bokomtale: Nord-Korea - Ni år på flukt fra helvete

Jeg regner med at det er flere enn meg som har fulgt med på det som skjer mellom Nord- og Sør-Korea de siste ukene. Tidligere i april, økte Sør-Korea  det militære trusselnivået til "alvorlig", foran en forventet rakettoppskyting fra Nord-Korea. Allerede før dette, hadde jeg planer om å lese Eunsun Kims selvbiografiske roman Nord-Korea - ni år på flukt fra helvete. I disse dager ble boka en enda mer aktuell bok enn jeg hadde trodd. Dessverre.

Nord-Korea fikk en spesiell plass i mitt hjerte etter at jeg var på Verdens Barns landsmøte i 2010. Der fikk jeg høre om det arbeidet de driver i Nord-Korea, og jeg fikk se film fra to barnehjem der. Det var så hjerteskjærende vondt å se, alle disse nydelige barna, uten en fremtid, annet enn i det militære. De ulike avdelingene på barnehjemmet hadde sine "merker", slik som norske barnehager har avdelinger som tusser og troll, havhester og sjøstjerner. På barnehjemmet i Nord-Korea, var de ulike avdelingene merket med granater, tanks og gevær. Jeg visste ikke om jeg skulle le eller gråte ... Fullstendig hjerteskjærende! Les mer om Verdens Barns hjelpearbeid i Nord-Korea her! 

Vi kjenner alle til Nord-Korea, dette lukkede og totalitære landet. Landet ingen kommer inn i, og landet ingen kommer ut fra. Mennesker lever i Nord-Korea, totalt avskåret fra resten av verden. Eunsun Kim er en av mange som har klart å flykte fra landet. Hun har skrevet denne boka for å gi alle de millioner som lider under Kim Jong-uns regime en stemme. Verden trenger å høre om den skjebne som de lider under.

"Mamma, jeg venter på deg. Jeg har ventet på deg i seks dager nå. Jeg merker at jeg snart kommer til å dø. Hvorfor kommer du ikke?"

Da Eunsun var elleve år gammel, og nesten død av sult og ikke trodde at moren eller søsteren skulle komme tilbake til henne, skrev hun sitt eget testamente på stuebordet, det ene av to møbler de hadde igjen. Resten hadde de solgt for å få penger til mat. Men nå var det ikke mer mat igjen. Hungersnøden hadde vart lenge i landet. Nå var det de militære og priviligerte som hadde førsteretten til grøden. Eunsuns far og besteforeldre var døde av sult, slik som så mange tusen andre rundt dem. Når de tror at alt håp er ute, beslutter moren at de skal flykte til Kina. Der hadde de hørt at det var velstand og rikt med mat. 

Det er kanskje feil å si at de var fylt med håp da de la på vei mot Kina, men forventningene om å overleve drev dem. Det var ikke noe politisk som drev dem bort fra landet. De hadde tillit til regimet. Men de visste hva som skjedde med landsforrædere, og frykten var stor. For å krysse grensen til Kina, måtte de krysse en elv. Den var dypere enn de hadde trodd, og siden de ikke kunne svømme, var det ikke mulig for dem å krysse grensen. De måtte vente til vinteren og isen la seg på elven. På dette tidspunktet skjønte de at flukten ikke skulle bli så "enkel" som de hadde trodd. At flukten skulle var i ni år, at de skulle leve som slaver, og at de stadig skulle leve i frykt som illegale flyktinger visste de ikke da.

"Vi er tjueto tusen mennesker som har nådd frem til vårt såkalt forjettede land, Sør-Korea. og her blir vi fremdeles regnet som annenrangs borgere, selv om den eneste feilen vi har gjort, er å nekte og sulte ihjel. Ettersom mine nordkoreanske brødre og søstre ikke har lov til å si noe, vil jeg skrive i deres navn. Jeg er helt sikker på at én dag kommer de to landene på Korea-halvøya til å slå seg sammen igjen. Det vil bli vanskelig, men det kommer til å skje. Og for at vi skal klare å finne tilbake til hverandre, trenger vi hjelp fra verdenssamfunnet. Men hvis man skal kunne finne løsninger på dette, må man først ha kunnskap om røttene til alt det onde."

Underveis i boka får vi innblikk i en hard kamp for å overleve, en ukuelig livsvilje og grusomheter vi skal være glad vi ikke har opplevd. Boka veksler mellom å skildre livet på flukt, livet i Nord-Korea og det nye, frie livet i Sør-Korea. Det er en enkel og lettlest bok, og jeg klarte å lese den uten å gråte en tåre. Jeg skal innrømme at jeg grudde meg til å lese boka, men "heldigvis" var ikke skildringene så inngående som de kunne vært. Boka har et enkelt språk, litt naivt til tider, og det tror jeg var med å gjøre boka "lett fordøyelig." 

Eunsun Kim, min nye heltinne!

Men jeg kjenner nå i etterkant at den jobber med meg. Jeg er så imponert over disse personene. De har levd et helt liv uten å vite hvor kuet de har vært. Men de har vist et så stort mot, eller kanskje overlevelsesinstikt er et bedre ord! Eunsun, søsteren Keumsun og moren har klart det umulige: Å flykte fra et lukket land to ganger! De har overlevd som illegale flyktinger og slaver i Kina, og de har klart å komme seg til Sør-korea og fått statsborgerskap der. Eunsun studerer i dag til barne- og ungdomspsykolog, selv etter at hun har mistet mer enn ni års skolegang! Det er så fantastisk sterkt å lese om hvordan de har klart seg så godt. 

Samtidig kjenner jeg at jeg får så uendelig vondt for alle de som fremdeles lever i Nord-Korea og for alle de som fremdeles lever på flukt. Jeg vil være med og være en stemme for alle de som lever under Kim-enes brutale regime, og sier som Eunsun Kim:

Dynastiet til Kim-ene har lykkes så godt med å isolere sitt kongerike at det ser ut som resten av verden har glemt den grusomme skjebnen til mine landsmenn. Hvis denne historien kan bidra til en generell bevissthet om vår elendighet, slik at resten av verden får vite om denne urettferdigheten og forstå at tiden har rent ut for det nordkoreankse regimet, da har ikke denne boken vært skrevet forgjeves."

Og jeg sier: 

Om du tar deg tiden til å lese denne viktige boka, 

da er ikke denne omtalen skrevet forgjeves.

(P.S. Jeg tar det med litt under tvil, men fordi boka var en så viktig stemme i dagens samfunn, så tar jeg det bare med som en sluttnotis. Jeg må si at jeg ikke syntes det var en velskrevet bok. Språket var enkelt og litt banalt. Det kan være oversettelsen som ikke klarer å yte det koreanske språket rettferdighet, da jeg tror at de har en meget spesiell måte å uttrykke seg på. Det som kanskje ga mest minus til boka, var at den var dårlig redigert. Her var det flere ganger at historien gjentok seg. Et pluss er at du leser boka på et øyeblikk!)

Smakebit på søndag: Nord-Korea

Det er søndag, og tid for ukens litterære smakebiter. Min smakebit kan du selvsagt lese i dette innlegget. For å få flere smakebiter, anbefaler ejg deg å ta turen innom Mari i Flukten fra virkeligheten: Der kan du velge og vrake i alle typer smaksprøver - noe for enhver smak! ENJOY!

Jeg har akkurat lest ferdig Nord-Korea - Ni år på flukt fra helvete - av Eunsun Kim, en veldig aktuell bok i disse dager. Jeg sitter igjen med mange sterke inntrykk!

Dagens smakebit er noe Eunsun Kim opplevde da hun var ei lita jente:

"Etter denne ilddåpen vennet jeg meg til de offentlige henrettelsene som skjedde regelmessig. Likevel ble jeg fylt av tvil hver gang. 

...

Det er ikke riktig at man skal dø på grunn av en bit bronse! tenkte jeg for meg selv. For første gang var jeg opprørt, men jeg holdt alle disse tankene for meg selv, for jeg skjønte med en gang at kameratene og lærerne kom til å se skjevt på meg hvis jeg fortalte dem hva jeg tenkte. I Nord-Korea vokter alle på hverandre, og hvert eneste øyeblikk, selv når du er sammen med vennene dine, kan noen dolke deg i ryggen. Helt fra jeg var liten, hørte jeg at foreldrene mine sa andre ting ute blant folk enn det de gjorde når de var hjemme."

Boken på vent: Nattefokk

"Hva har du lyst til å lese?" spør Beathe oss hver tirsdag. Jeg kunne selvsagt delt tusen bøker med dere,  men siden det ikke går, skal je dele en bok jeg har på vent. Boka ligger dessverre ikke i krimhylla mi, men det lover jeg deg at den snart gjør! Boka på vent denne uka er Nattefokk av Johan Theorin. Det er bok nummer to i Theorins Ölandsserie. Den første boka, Skumringstimen leste jeg nettopp. Les gjerne omtalen min her.

Men før jeg leser neste krimbok, skal jeg først lese ferdig Northanger Abbey av Jane Austen. Deretter skal jeg til Korea og lese Nord-Korea og Ta vare på mamma og Jeg kommer med en gang.

Trenger du gode boktips?  Besøk Beathes bokhylle og les om flere bloggeres bøker på vent. Her finner du garantert flere gode tips!

Smakebit på søndag: Northanger Abbey

Det er tid for søndagens smakebit. Det er Mari  med bloggen Flukten fra virkeligheten som hver uke hjelper oss å dele en smakebit fra boka vi leser i. For tiden leser jeg Northanger Abbey av Jane Austen. Med denne boka er jeg med i Lines lesesirkel, og omtale av boka kommer 28. april. Jeg vurderte å la være og bli med i lesesirkelen denne måneden da det gikk opp for meg at jeg må lese boka på engelsk. Meeeen, siden jeg trenger å trene på og lese engelsk, så holder jeg meg selv i ørene og leser så godt jeg kan. Det er vanskelig, synes jeg, men jeg håper det går lettere utover boka. Jeg har ikke kommet så langt enda. 

Slik åpner boka:

"No one who had ever seen Catherine Morlad in her infancy, would have supposed her born to be an heroine. Her situation in life, the character of her father and mother; her own person and disposition, were all equally against her."

Jeg har sett filmen før, og vet at jeg kommer til å kose meg med boka! Jane Austen skriver muntert og herlig! Når jeg er ferdig med boka, har jeg planer om å se filmen igjen. 

Og så lurer jeg veldig på hvorfor boka ikke er oversatt til norsk enda!

Da ønsker jeg dere alle en velsignet glad søndag!!!

Bokomtale: Skumringstimen

Av og til tar det for lang tid å lese en bok. Jeg hadde et pittelite håp om å bli ferdig med Skumringstimen av Johan Theorin før mars var omme, men slik ble det ikke. Og april startet med hektiske dager og mange arbeidskvelder, så da viste kalenderen 11. april før siste side var lest.

Skumringstimen av Johan Theorin er første av fire bøker i Ölandsserien, der hver bok utspiller seg i hver sin årstid. De neste bøkene er Nattefokk, Blodleie og den fjerde boken, ja, den er underveis! Skumringstimen er høstboka!

Høsten 1972 går en liten gutt, Jens, ut på alvaret og forsvinner i tåka. Politi og store letemannskaper søker etter ham, men Jens blir ikke funnet, og saken blir ikke oppklart. 20 år senere får guttens bestefar, Gerlof, tilsendt en av sandalene hans i posten. Han begynner å nøste litt i saken, og ber Julia, guttens mor om å komme til Öland for å se på saken. Etter som de litt etter litt begynner å stille spørsmål, begynner det å skje tilsynelatende tilfeldige hendelser. 

Parallelt med denne historien før vi høre historien om Nils Kant, som forsvant fra Öland på slutten av 40-tallet og kom død hjem i en kiste på 60-tallet. Rykter gikk om at Nils Kant ikke var død. 

Skumringstimen er en sakte bok. Med det mener jeg at "etterforskningen" er svært lite intens. Handlingene i boka drives ikke av et høye spenningskurver. Likevel må jeg bare lese litt til og litt til (helt til det rett og slett ikke var tid til å lese!) Allerede fra de første sidene vet vi veldig mye om hva som har skjedd. Rent logisk burde dette i utgangspunktet bli en kjedelig bok; sakte fortelling, svak etterforskning og flate spenningskurver. Men det er den ikke, langt derifra! Johan Theorin skriver særdeles bra. Han klarer å lage en god spenningsnerve (har jeg laget et nytt ord nå?) Med det mener jeg at om handlingen ikke byr på de store spenningstoppene, så er det en jevn nerve som driver fortellingen videre. Nysgjerrigheten blir for stor for meg som leser: Hva var det egentlig som skjedde med Jens?

Selv om det smerter meg å si det, for Skumringstimen var ei bok etter mitt hjerte, så må jeg likevel innrømme at jeg ble skuffet over slutten. Ikke fordi jeg ikke klarte å gjennomskue den skyldige. Men heller fordi løsningen kom litt for plutselig, uten at frempekene var der i forkant. Nå må jeg også være så ærlig at det kan være meg det er noe galt med, for som sagt måtte jeg ta et lesestopp 3/4 uti boka, så det er mulig jeg rett og slett har glemt frempekene. Likefullt vil jeg være så frimodig å hevde at dette burde vært bedre. Jeg blir rett og slett litt irritert over den plutselige oppklaringen som virker som var tatt rett ut av lufta. Og med de skrivekunstene Johan Theorin beviste allerde fra side en, er jeg sikker på at han er mer enn talentfullnok  til å klare det bedre enn dette.

Nok om det. Jeg gleder meg til å lese de neste bøkene hans. Til dere andre som ikke har gjort bekjentskap med Johan Theorin enda: Løp og kjøp! Eller ta bussen til biblioteket! Dette vil du ikke gå glipp av!!

And the winners are ...

Først litt trommevirvel:

Gratulerer så mye til:

Renate - verdas beste sambuar vant Nådens omkrets av Jørgen Brekke

Åslaug med den fine bloggen Med bok og palett vant Brudd av Karin Fossum som lydbok

Lise - som jeg tror tenker ganske likt som meg i mange ting vant Sensommerdager av Joyce Maynard

Tusen takk til alle som har deltatt!

Himmelsk!

Nå erd et lenge siden jeg har vært med på Petunias himmelske utfordring, og med den flotte himmelen vi har hatt en lang tid nå, var det på tide å bli med på dette. Besøk Petunias blogg og se mange flere himmelsk flotte bilder!

Jeg benytter også anledningen til å minne om give away på bloggen min, med bøker i premier.

I dag deler jeg et bilde med utsikt mot Fjøløy Fyr like i nærheten av Utstein kloster på Mosterøy. Det er et nydelig sted, veldig kjekt for småbarnsfamilier. Jeg står oppå Fjøløy Fort og tar bilde, så her er det gode klatre- og utforskningsmuligheter for aktive og nysgjerrige barn!

 Accept your light and let it shine 

to create your own lighthouse on a stormy night. 

Boken på vent: Barnepiken

Hver tirsdag lurer Beathe på hvilke bøker som ligger på vent i bokhylla vår (eller klar på handlelisten!) Besøk siden hennes og få flere gode boktips der!

Før du leser videre, vil jeg minne deg om at jeg har give away,  les mer og delta her!

I dag  vil jeg fortelle dere at ei bok jeg gleder meg til å lese, er Barnepiken av Kathryn Stockett. Denne boka fikk jeg av guttene mine på morsdagen. Er det det de ser meg som, en barnepike? Hehe, jeg tror jeg lar det spørsmålet ligge ... Enda litt lenger tilbake i tid, fikk jeg denne filmen av mannen min i gave. Er det kanskje han som ser på meg som en barnepike? Hmm ... Her var det mange spørsmål jeg kanskje ikke ønsker å høre svaret på! Men som den evige optimisten jeg er, velger jeg å tro  det beste ;)

Dette kan du lese på baksiden av boken:

Barnepiken beskriver forholdet mellom sorte hushjelper og dere hvite fruer i Sørstatene på første halvdel av 60-tallet. Vi befinner oss i den lille byen Jackson i Mississippi, og møter tre svært forskjellige kvinner som finner hverandre i sin felles utfordring av grenser. 22 år gamle Skeeter er en ung, hvit kvinne som ifølge hennes mor har ett viktig oppdrag; finne seg en mann og gifte seg. Selv har hun helt andre planer. Hun ser hvordan de svarte hushjelpene behandles av sine hvite oppdragsgivere og bestemmer seg for skrive ned historiene deres. Hennes to allierte er Aibileen, hushjelp og barnepike hos Skeeters venninne, og Aibileens venninne, Minny. Det er et risikofylt prosjekt for alle parter, fordi det utfordrer grensene som definerer tilvrelsen deres. Barnepiken er en tidløs og universell historie som får deg til å riste på hodet i vantro, men også le høyt. Romanen er rørende, trist, morsom og lærerik en bok som bde varmer og skjærer deg i hjertet på en gang.

Med andre ord: En bok midt i blinken for meg! 

Ord i natten: Eg ser av Bjørn Eidsvåg

Det er lenge siden jeg har delt musikk med dere her på bloggen min. Forleden dag hørte jeg Eg ser av Bjørn Eidsvåg, og det er flere år siden sist jeg hørte den. Den har så god tekst, og gjør så godt i kropp og sjel! Så i dag deler jeg denne med dere, og håper den kan bety noe godt for dere også! Lytt, slapp av, nyt og ta i mot!

Jeg minner også om at du kan vinne bøker - les mer om det her!

GOD NATT, KJÆRE VENNER!!!

Jubel i heimen - jeg deler gleden med dere!

Juhu! Nå har jeg mye å feire! Ikke bare har bloggen bikket 20.000 visninger, men lillebror i heimen fått barnehageplass akkurat der vi ville og han trengte! Så i helgen har gleden vært stor!

Så nå er det på sin plass med en aldri så liten give away! For å delta må dere kommentere i dette innlegget, samt dele et av mine innlegg du liker godt på facebook, twitter eller i egen blogg. For hver deling får du ett lodd. Dere som ikke har blogg kan også delta! Skriv hvor du deler slik at det er lett for meg å vite hvor mange lodd du skal ha.

Trekning skjer torsdag 11. april kl 21.00.

Dette kan du vinne:

Mitt tematips: Et klapp på skulderen!

I dag vil Bokbloggeir at vi skal gi et klapp på skulderen til en annen bokblogger, som har skrevet en bokomtale vi synes fortjener å bli løftet frem i lyset igjen.

Det er jo så mange fine bokbloggere der ute, så det var ikke et enkelt valg! Men av bloggerene som jeg liker veldig godt, og som jeg beundrer veldig mye er Mai Lene med bloggen Once upon a time. Hun leser mange bøker, varierte bøker, hun skriver veldig godt, har stor innsikt og skriver på nynorsk. Nevnte jeg at hun bare er 16 år?! Jeg er imponert over alt hun gjør! Flott og herlig jente med super blogg!

Om du vil bli bedre kjent med Mai Lene, kan du lese dette intervjuet av henne i Flukten fra virkeligheten fra virkeligheten.

Ei av bøkene som hun har omtalt, gjorde inntrykk på meg, er Bestefar var eit kirsebærtre. Jeg har hatt planer om å lese den for eldstmann, men har ikke kommet så langt enda. Vi har ikke så  mange barnebøker på nynorsk, og det synes jeg at jeg bør gjøre noe med. Både fordi jeg synes nynorsk er vakkert, men også fordi jeg vil være med og ta vare på språket. Dessuten liker storebror i huset veldig godt nynorsk selv. Morosamt :)

Boken på vent: Jeg kommer med en gang

Hver tirsdag har Beathe en spalte hun kaller for Boken på vent på vent. Min bok denne uken er en bok jeg har hatt på vent helt siden jeg leste om den første gangen i går. Og når jeg først skal lese den, må jeg også lese første bok av forfatteren også. Så for min del, blir det denne uken Bøkene på vent!

Ta vare på mamma av Shin Kyung-sook, Press forlag

Dette var en vakker og gripende bok, vedig trist og veldig god på en gang. Språket og skrivestilen var vanskelig, syntes jeg. Men i det året som har gått, har boka vokst i meg. Det er ei bok jeg på langt nær er ferdig med. Jo mer jeg tenker på den, jo mer forstår jeg. Og nå skal jeg lese den igjen, men "åpnede øyne." Les omtalen min HER.

Boka kan nå kjøpes på Tanum til 99 kr!

Baksiden av boken:

Med over en million solgte eksemplarer på et drøyt år siden utgivelsen er Ta vare på mamma den mestselgende romanen i Korea noensinne. Nå er den også i ferd med å bli en internasjonal bestselger. Shin Kyung-Sook har skrevet en neddempet men dypt rørende historie om en families jakt på sin mor - og om lengslene, hemmelighetene og smertene som de oppdager at hun har gått og båret på. Det er under et familiebesøk i storbyen Seoul at mamma blir borte. Hun var rett bak ektemannen når han gikk på toget, og så var hun plutselig ikke der lenger. Mens barna krangler om hvordan de skal lete etter henne, og faren vender hjem til landsbyen for å vente, forteller hver av familiemedlemmene sin egen historie om livet med moren. Har de levd opp til forventningene hennes? Var hun egentlig lykkelig? Underveis får vi ikke bare vite hva som vite hva som skjedde den skjebnesvangre dagen, men vi blir får også ta del i et større mysterium: Spørsmålet om hva det vil si å være mor. Som roman er Ta vare på mamma dypt forankret i den koreanske kulturen og familietradisjonene, og tar leserne med inn i en fremmed og fascinerende virkelighet. Men boken er også en varsom utforsking av helt allmenne temaer, om båndene som binder oss sammen i familier, og om hvordan vi blir usynlige for dem som står oss nær.

Jeg kommer med en gang av Shin Kyung-sook, Press forlag

Baksiden av boken:

Det var kaldt og fullt av snø ute den morgenen telefonen ringte. Men så fort hun hørte stemmen i den andre enden, var ChongYou tilbake i ungdommen igjen. Myong-so hadde vært kjæresten hennes da, på åttitallet, mens Sør-Korea fortsatt var et militærdiktatur. Men for å overvinne verden hadde de holdt sammen, de fire: Tan, Mi-ru, Myong-so og henne. Sammen hadde de vandret i Seouls gater, sammen hadde de snakket, lest og skrevet, sammen hadde de delt drømmer, sår og skuffelser. Hvis en av dem hadde det vanskelig, hadde de alltid sagt: "Jeg kommer med en gang". Nå må ChongYou vende tilbake til historien de en gang delte. Hva hadde skjedd med vennene? Og hvorfor hadde hun og Myong-so blitt fremmede for hverandre?